Duoen mellom den norske vokalisten Siri Malmedal Hauge og landsmannen og gitaristen Jacob Young, har tidligere utgitt platen «Last Things» på Oslo Sessions Recordings i 20019 (anmeldelsen her på salt peanuts* kan du lese HER).
Malmedal Hauge er en av Norges «nye» vokalister, som fungerer fint sammen med Youngs rutinerte gitarspill. Og mesteparten av musikken er gjort av de to, med noen hederlige unntak. Og de starter med den fine «Chacing Sunsets» gjort av Malmedal Hauge, hvor jeg synes både hennes avslappede og fine stemme funbgerer fint sammen med Youngs neste Jim Hall-aktige gitarspill. Jeg er ikke helt sikker på om jeg liker deres engelske versjon av Halvdan Sivertsens gjennombruddslåt, «Kjærlighetsvisa» fra 1979, som mange i Norge tror heter «Inger e så god som du» og som «alle» i Norge har et godt og nært forhold til. Men å få den i engelsk versjon, oversatt av Larry Young og Maija Juva, og i en slags jazzversjon, er jeg ikke helt sikker på om jeg aksepterer. Hva nordlendingene mener om denne versjonen, hadde det vært spennende å vite.
Men min skepsis forsvinner som dugg for solen da de gjør Hammerstein og Kerns «Nobody Else But Me» i en slags brasiliansk versjon som gjerne kunne vært gjort av Astrud Gilberto. Jeg er ikke helt sikker på om Young er helt fortrolig med låten når han skal gjøre solo, men det holder fint, og som komp-gitarist synes jeg han fungerer godt. På Malmedal Hauges «Wake Up», får de ytterst sobert og fint selskap av saksofonisten Knut Riisnæs, som er med på å heve denne låten betraktelig med sitt nesten Johnny Hodges-aktige spill. En nydelig ballade!
«High Alert» er skrevet av Young, og her spiller Malmedal Hauge fløyte, noe som overhodet ikke er nødvendig etter min mening. I tillegg synger begge duett, som gir låten en helt annen stemning enn på de låtene hvor Malmedal Hauge får syre vokalen selv. Her har de også lagt på gitarspill som nesten høres ut som en synth, som heller ikke er nødvendig for helheten. Og jeg tenker at jeg liker best når Malmedal Hauge synger og Young spiller akustisk gitar.
Så fortsetter de med Youngs «How Can I Advise You», hvor de fortsetter å synge duett. Dette er en fin ballade som «rusler» fint av gårde, men jeg blir ikke helt fortrolig med at de skal synge duett. Dessverre.
Deretter får vi Burt Bacharach og Hal Davids fantastisk fine «I Say a Little Prayer», som jeg husker jeg hørte Bill Frisell avslutte sitt sett på Village Vanguard i New York med for mange år siden, som fremdeles står som den fineste versjonen jeg har hørt. Her har Young funnet fram el.gitaren, og fin får en fin versjon av låten, selv om det legges på litt ekstra «lyder» i gitaren som er unødvendige. Her hadde nok versjonen tjent på å fremføres enklere med akustisk gitar og vokal og mer rett fram. Det virker som de på død og liv absolutt skal gjøre låten til sin egen, uten at det er med på å gjøre den bedre. «The Ceiling» er gjort av Young, og her er han også hovedvokalist. Man kan si mye fint om Jacob Young, men en vokalist i verdensklasse er han ikke. Og her savner jeg Malmedal Hauges avslappede vokal i front, og ikke som «annenfiolinist», noe som kommer godt fram der hun får slippe til. Men gitarspillet til Young fungerer godt i sammenhengen – enkelt og deilig.
Så får vi Gerswin og Gerswins fine «Someone To Watch Over Me», og Malmedal Hauge er i front over Youngs el.gitar, hvor Young igjen beveger seg inn i Jim Hall-land, under Malmedal Hauges avslappede og fine vokal, før vi får Malmedal Hauges «Time», og vi er litt tilbake til andresporet og det litt «brasilianske», i den settingen jeg liker best ved denne innspillingen – vokal og gitar uten noe miksmakseri. Malmedal Hauge har her laget en fin låt som fungerer fint, og Youngs el.gitarsolo over det akustiske kompet fungerer fint, før vi får Whiting, Chase og Robins «My Deal», nok en avslappende og fin «vise», som dessverre taper seg litt midt i, hvor de utvider arrangementet med noen gitarpålegg jeg ser på som unødvendig. Det er noe med at når man har satt en stemning som fungerer, så blir det litt forvirrende når stemningen brytes og man gjør noe helt annet med låta. Men Malmedal Hauges vokal er strålende! Så avslutter de med Billy Preston og Bruce Fishers «You Are So Beautiful», en enkel kjærlighetsballade, som de løser på aller beste måte. Akustisk gitar under Malmedal Hauges fine vokal.
Malmedal Hauge har en gjennomgående avslappet stil i sitt vokale foredrag som jeg kan like. Man senker skuldrene når hun synger, og man trives i hennes vokale selskap. Young er en glimrende gitarist. Men litt for ofte synes jeg han skal legge på gitarpålegg som innimellom kan virke litt malplassert. Men når han spiller «enkelt» og helst på akustisk gitar, synes jeg han gjør en fremragende innsats.
Platen er litt for sprikete i uttrykket til at jeg liker alt som serveres. Men innimellom synes jeg dette låter perfekt. Så midt tips til neste studiomøte er, at de holder det hele nede på et så rent og enkelt lydbilde som mulig. Det er å gjøre det enkelt som virkelig gjør denne duoen til noe spesielt.
Jan Granlie
Siri Malmedal Hauge (v, fl), Jacob Young (g, v), Knut Riisnæs (ts)
