Rett før jul kom den nord-norske felespilleren Susanne Lundeng ut med platen «Kimer i klokker» sammen med gitarist og vokalist Nils-Olav Johansen og organist Bjørn Andor Drage. Platen ble anmeldt på salt peanuts*, en anmeldelse du kan du lese HER.
Nå er hun igjen ute med trioplate, denne gangen også med Johansen gitar, vokal og noe de kaller Linnstrument, pluss at trommeslageren Erik Nylander har erstattet Drages orgel. Kanskje fordi det denne gangen er en plate med tekster og melodier gjort av Lundeng, som ligger adskillig nærmere hennes folkemusikkuttrykk, og som så mange andre, norske artister innenfor dette musikalske området, vil hun være med på å utvide og fornye folkemusikken til å ha et mer oppdatert lydbilde.
Vi får en samling på åtte komposisjoner, hvor noen er rent instrumentale eller med ordløs sang, og noen med tekster skrevet av Lundeng. Og med Johansen og Nylander som «bisittere» i prosessen har de truffet en del av den nord-norske folkemusikken, som Lundeng lenge har vært kjent for å tolke, godt, med et lydbilde som garantert vil nå ut til adskillig flere enn de som til daglig bruker tid på å lytte til den norske folkemusikken.
Lundeng har i mange år vært en av de beste utøvere av den nord-norske folkemusikken. Hun er en drivende dyktig fiolinist og vokalist, og sammen med Johansens eminente og kreative gitarspill (hør bare på hans bidrag i «Ser du dæ tebake»), og Nylanders nærmest bastante trommespill, blir dette en fryd for øret.
De åtte komposisjonene er varierte i uttrykket og alle swinger på en måte som mange jazzmusikere kunne misunt dem. Og de låtene med vokal inneholder gjennomtenkte og fine tekster som hever seg over mye av det man får servert fra mange norskspråklige vokalister innenfor en del andre sjangere.
Men det er i de instrumentale låtene det swinger best av trioen. I de låtene hvor Lundeng har skrevet tekst, blir melodiføringen ofte litt «vanskeligere» og ikke like lett tilgjengelig. Det kan nesten virke som om tekstene er skrevet først, og melodiene etterpå, og at det hele tiden ikke har vært like enkelt å finne en «publikumsvennlig» melodi til tekstene. Men det er med på å gjøre platen variert og også mer spennende.
Jeg synes Lundeng, Johansen og Nylander har laget en fin plate i skjæringspunktet mellom folkemusikk og en del andre musikalske sjangere, som fungerer, og som nesten gjør en reise med Hurtigruten oppover Helgelandskysten unødvendig. Det er bare å lene seg tilbake, lukke øynene og drømme om fjellformasjoner som De syv søstre, utsikten fra Ureddplassen, Gildeskål og andre vakre steder langs kysten fra Brønnøysund til Bodø. Og stopper man på Fleinvær kan det rett og slett hende at man til og med møter på fiolinisten.
Og med oppfordringen «Hold dæ på vingan» gir den også fremtidshåp for alle oss tvilerne rundt om i verden i dag, og med den nydelige avslutningslåta «Hav», er det ingen grunn til fortvilelse, for vi har Lundeng og de andre på laget, som vet hvordan dette skal takles.
Jan Granlie
Susanne Lundeng (v, vio), Nils-Olav Johansen (g, Linnstrument, v), Erik Nylander (dr)
