SVIN er et dansk band bestående av gitaristen Lars Bech Pilgaard, saksofonisten og klarinettisten Henrik Pultz Melbye og Thomas Eiler, og de har med jevne mellomrom kommet med spennende plater og prosjekter som skiller seg positivt ut i den danske improvisasjonsjungelen. På deres nye prosjekt, «Elegi» har de gått i kompaniskap med Århus Sinfonietta, og laget en dobbet-LP som, selvsagt, skal spiller på 45 rpm.
Tidligere har vi her på salt peanuts* anmeldt deres plater «Svin» fra 2014 (anmeldt HER, og «Missionær» fra 2017 (anmeldt HER), begge utgitt på Pony Records.
Samarbeidet mellom avantgarderock-trioen og det klassiske ensemblet er, ifølge presseteksten på en måte historien om humla som ikke burde kunne fly. SVIN har spilt eksperimentell avantgarderock i over et tiår. De har spilt på Roskilde-festivalen og i bittesmå punkklubber på landsbygda i Serbia. Deres blanding av jazz, støy, drone og mange andre sjangre har utfordret lytterne, men har alltid utvidet fanbasen på grunn av deres eventyrlige progressive lyd. Å prøve å fusjonere høy, eksperimentell og støyende musikk med et klassisk ensemble er ikke en idé man tenker på hver dag. Likevel fikk de i 2019 ideen om å skrive musikk for det klassiske ensemblet Aarhus Sinfonietta og med hjelp av Lasse D. Hansen, som tok med seg sin ekspertise på å arrangere for klassiske ensembler, skrev de komposisjonen «Elegi» for 12 musikere: fire perkusjonister, fire blåsere og fire strykere. Med «Elegi» prøvde bandet å skrive en komplett komposisjon som betrakter døden og tristheten og skjønnheten i den. De fremførte den live med et oktafonisk høyttaleroppsett på en utsolgt konsert på festivalen, Aarhus Festuge 2019.
Og det å sette sammen en avantgarde-trio med et klassisk ensemble kan by på problemer. Det er, tross alt, i alle fall til vanlig, en viss avstand mellom de to kunstartene, som det skal mye til å få til å fungere perfekt sammen. Enten kan det bli avantgarde med klassisk tillegg, eller klassisk med avantgardiske tillegg.
Men jeg synes Svin og Aarhus Sinfonietta har laget noe nær den perfekte kombinasjonen på de fire platesidene, selv om jeg helst ville hørt hele «verket» uten å måtte reise meg fra stolen og snu platen eller sette på neste. Og fra åpningen med «Elegi #1» til avslutningen «Elegi #3» er dette et mektig og rørende verk, hvor SVINs tre medlemmer klarer kunststykket å inkorporere sine egne ideer med den strålende sinfoniettaen (heter det det?).
Musikken er gjennomgående dyster, og selv om mye av musikken går sakte for seg, klarer de å trollbinde lytteren med sitt budskap om døden og tristheten. Mens jeg lytter får jeg en følelse av at dette er noe norske Motorpsycho kunne ha gjort, selv om de er et renere rockeband med 70-tallets progressive rock i bakhodet. For her er musikken omtrent like mørk som den vi møter hos det utmerkede Trondheimsbandet, samtidig som de utvider trioens virkeområde med et utsøkt symfoniorkester i svært lite format, eller kanskje rettere å kalle det et kammerorkester.
Og selv om mye av musikken er perkusjonsbasert, er det ikke et perkusjonsprosjekt. Her er stemmene jevnt fordelt utover i ensemblet, og hele veien er dette nesten magisk musikk man blir sittende fjetret å lytte til.
Jeg håper dette er et prosjekt som kulturmyndighetene i Danmark, og for den sakens skyld, også kulturmyndighetene i Norge, Sverige og resten av Europa, tar til seg og booker på noen passende festivaler. For dette er sterk musikk som jeg gjerne hører i levende live på en eller annen festival. Og som konsert i en kirke er jeg sikker på at dette vil fungere svært godt.
Mektig og ytterst spennende!
Jan Granlie
Henrik Pultz Melbye (s, cl, hulusi), Lars Bech Pilgaard (g, bjo), Thomas Eiler (perc), Mads Bendsen (perc), Henrik Knarborg Larsen (perc), Jonas Weitling (perc), Signe Madsen (vio), Jens Lund Madsen (c), Mette Nielsen (harp), Henrik Husum (oboe), Vibeke Kærsgaard Lembcke (cl), Niels-Ole Bo Johansen (tb)
