Prosjektet Tortusa er John Derek Bishop, som er en norsk-amerikansk elektronica-musiker og produsent fra Stavanger. Han har gitt ut fire album på Jazzland og ble nominert til Spellemannprisen (den norske Grammy) for «I Know This Place – The Eivind Aarset Collages». Albumene har fått gode kritikere fra Tyskland, Norge, Canada og England. Og han har samarbeidet og gitt ut musikk med Eivind Aarset, Arve Henriksen, Erland Dahlen, Jan Bang med flere. Bishop spiller ofte live i Tyskland, Polen, England og Norge, og en hjørnestein i Tortusas produksjon er lydens tekstur og klang. Han søker etter lyder som er utenom det vanlige og plasserer lytteren i forskjellige emosjonelle tilstander. I komposisjonsprosessen bruker Tortusa både maskinvareutstyr og programvare, inkludert retro båndopptakere, modulære synthesizere, samplere og et mangfoldig utvalg av andre «verktøy». På scenen prøver Tortusa og musikerne han spiller med å skape en intens og spontan opplevelse.
Han har brukt tre år på å lage det nye albumet «Bre». Det inneholder bidrag fra flere av de beste norske musikerne innenfor den improviserte musikken, så som Arve Henriksen, Eivind Aarset og Erland Dahlen.
«Bre» er sammensatt av omgivende eksperimentell musikk sterkt inspirert av naturen, og tar lytteren med på en emosjonell reise. Han maler med lyder, og musikken inspirerer til indre visualisering av historien han forteller gjennom hans sammenvevde uttrykk og blandingen av abstrakt lydmateriale. Samplingen av akustiske instrumenter danner grunnlaget for store deler av albumet, og Tortusa bruker i vesentlig grad kjente instrumentale lyder, som han vrir, forvrenger og modulerer.
Denne prosessen er kilden til albumets originalitet og skillet fra mer konvensjonelle tilnærminger til sampling og syntese. Han komponerer musikken med en rekke maskinvare- og programvareprøver, som deretter mates inn i forskjellige effekter eller effektkjeder for videre manipulasjoner. Han henter inspirasjon fra produsenter som Biosphere, Flying Lotus, Teebs og Nils Frahm, og feltopptak er en viktig del av produksjonen som gir musikken ekstra dimensjoner og utvider teksturene og stemningene. Musikken er melodisk, sakte i utvikling og meditativ.
Og «Bre» serverer 12 «reiser» som på mange måter tar oss til en remix-kveld på Punkt-festivalen i Kristiansand. Og han starter med tittelsporet, «Bre», hvor han har med trommeslageren Erland Dahlen og saksofonisten Inge Weatherhead Breistein, som med sin barytonsaksofon setter stemningen i denne låten, som gir mer en følelse av jungel enn av en iskald bre. En melodisk vakker sak, som ikke minner om noe annet jeg har hørt tidligere. Tortusa gjorde for noen år siden duoplaten «Mind Vessel» med Breistein, som undertegnede ikke helt fikk taket på (anmeldelsen kan du lese HER). Men nå er de to mer i samspill, føler jeg, og sammen med Dahlens kompakte, men samtidig løse trommespill blir dette vakkert.
Så er de han over i «Så Oss Altså Ikke» hvor han samarbeider med gitaristen Eivind Aarset – den gitaristen jeg vet om som legger de vakreste lydbildene ut fra sin gitar. Her e låten preget av elektronikken, men med Aarsets fine gitar svevende over «vannene».
På «Ubevegelige» samarbeider han med trompeteren Arve Henriksen, og her starter vi langt inne i en skog, langt fra byens mange lyder, før Henriksens umiskjennelige trompettoner kommer smygende. Dette blir en typisk Henriksen-låt, og det er bare å lene seg tilbake i stolen, lukke øynene og føle seg tilbake til Punkt-festivalen. En utrolig vakker del av reisen.
Og slik fortsetter denne lydmalende og vakre platen. I «Bristen Ingen Kjente» samarbeider han igjen med Dahlen, og i «Gå Nå» er det gitaristen Svein Richard Mathisen som får «krydre» elektronikken, før Eivind Aarset igjen bidrar på «Lyset Likevel». I «Like Overfor» får vi Tortusa alene, før vi får «Ikke Tale» med Aarset, Dahlen og Breistein. I «Om Bare» er det saksofonisten Simen Kiil Halvorsen som får «krydre» tilværelsen, før Arve Henriksen er tilbake i «Preget Uten Minne», og i «Noen Må Ha Sagt At Det Er Snart» er Dahlen igjen på plass. Og så avslutter de denne vakre «reisen» med «Ørken» hvor Mathisen er bidragsyter.
For en stund siden laget Norsk fjernsyn (NRK) en serie med korte pauseprogram de kalte «Norge sett fra luften», og her har jeg vært ute og kritisert statskanalen for å bruke musikk av utenlandske «muzak»-produsenter i stedet for norske musikere. Og selv om Tortusa er norsk-amerikaner, vil jeg anbefale NRK å spandere på seg en lytt på Tortusas album «Bre» neste gang de skal lage en lignende programserie. For bedre musikk til en reise over det norske landskapet, skal man lete lenge etter.
Jan Granlie
John Derek Bishop (elec), Inge Weatherhead Breistein (s), Simen Kiil Halvorsen (s), Arve Henriksen (tp), Eivind Aarset (g), Svein Richard Mathisen (g), Erland Dahlen (dr, perc)
