På skive

Y-OTIS

«2»
WE JAZZ RECORDS, WJCD26

Y-Otis, eller Otis Sandsjö, som er hans egentlige navn, kommer fra Göteborg, men holder mest til i det rikholdige jazzlivet i Berlin. Han var også en barnestjerne i ungdommen, og var inolvert i 14 episoder av tv-serien «När karusellerna sover». Sin musikkarriere startet i reggae-bandet Ska’l Man, hvor han var vokalist, som også utga et album. Med bandet Andra Generations utga han to plater og han var med i Melodifestivalen (Melodi Grand Prix) i 2008 og 2010. Deretter ble han med i voksliaten Isabel Såorlings band Farvel. I 2016 flyttet han til Berlin hvor han arbeidet med vokalisten Lucia Cadotsch i prosjektet Speak Low.

Han første soloinnspilling, under navnet Y’Otis, kom i 2018, hvor han spilte sammen med bassisten Frans Petter Eldh, som også har produsert platen, Elias Stemeseder på synthesizere, wurlitzer og orgel, og trommeslageren Tilo Weber, og anmeldelsen på salt peanuts* kan du lese HER.

Nå er andreplata ute, hvor han har samlet et godt «hold» av musikalske venner, og vi får høre Sandsjö på tenorsaksofon og klarinett, Petter Eldh på bass og diverse synthesizere, Dan Nicholls på keyboards og synthesizere og Tilo Weber på trommer. I tillegg har han invitert med Per «Texas» Johansson og Jonas Kullhammar, på fløyte, Lucy Railton på cello og Ruhi-Deniz Erdogan på trumpet.

Vi får 10 komposisjoner laget av Sandsjö og Eldh, samt en av de to pluss Nicholls, og hele veien skifter besetningen, men med de fire førstnevnte som grunnpilarer hele veien. Og man trenger nesten ikke studere coverteksten for å vite at platen er produsert av Petter Eldh. Han har virkelig satt sitt bumerke på flere innspillinger den senere tiden. Han er en mester i å manipulere lydbildet og de forskjellige instrumentene, noe jeg oppdaget første gang i «stjernebandet» Koma Saxo med Petter Eldh på bass, Christian Lillinger på trommer, Otis Sandsjö og Jonas Kullhammar på tenorsaksofon og Mikko Innanen på alt- og barytonsaksofon. Dette var en plate jeg, som nesten eneste anmelder i verden, var skeptisk til, og anmeldelsen kan du lese HER.

Og å skille Koma Saxo fra andreplaten til Otis Sandsjö, må jeg ærlig innrømme at jeg har litt problemer med. For på begge innspillingene får vi skarp og nesten elektrisk trommelyd, mye synther og manipulerte blåsere som høres nesten litt kunstige ut. Jeg er blodfan av «fete», drivende saksofontoner, og har tidligere hatt stor sans for Sandsjös spill, særlig med Speak Low-bandet. Men det er mulig jeg er blitt for gammel til å forstå hva Eldh og Sandsjö vil fortelle oss her.

Men innimellom smyger en relativt «ren» tenorsaksofon seg gjennom det «kunstige» lydbildet, og da synes jeg det låter fint. Og i likhet med platen med Koma Saxo, skulle jeg gjerne ha hørt prosjektet hvor Eldh kun holdt seg til å spille bass, for det er noe han virkelig kan. Men skal jeg høre dette bandet live, så må jeg nok leve med det lydbildet som fremkommer på plata. Men dukker de opp i København, så skal jeg gå og høre dem, så får vi se om jeg er den eldste i lokalet, eller om det er andre grunner til at jeg rett og slett ikke forstår hva de vil med musikk sin. For jeg kan høre at det er strålende gjort. Det er dyktige musikere over hele linjen, men … En gang må Petter Eldh forklare meg hvorfor han gjør dette!

Jan Granlie

Otis Sandsjö (ts, cl), Petter Eldh (b, synth), Dan Nicholls (keys, synth), Tilo Weber (dr), Per «Texas» Johansson (fl), Jonas Kullhammar (fl), Lucy Railton (c), og Ruhi-Deniz Erdogan (tp)

Skriv et svar