Innlegg

R.I.P. Sunny Murray

James Marcellus Arthur «Sunny» Murray ble født den 21. september 1936 og døde den 9. desember 2017. Han var en av pionerene når det dreide sg om freejazz og hvordan spille freejazztrommer.

Murray vokste opp i Philadelphia, før han flyttet nordover til New York City, hvor han raskt startet å spille med pianisten Cecil Taylor. Dette samarbeidet varte, i første omgang kun i et år, hvor de stort sett prøvde ut ting, øvde og studerte. Selv har Murray sagt at de gjorde en masse kreative ting, var med på workshoper, eksperimenterte, men fikk få eller ingen spillejobber. Men han var med på den etter hvert så legendariske innspillingen, «Nefertiti the Beautiful One Has Come» og «Live at the Cafe Montmartre, begge innspilt i Danmark.

Han var blant de første som omgjorde trommeslagerens rolle som «time keeper» til mer «melodisk» spill. Han hadde som mål å frigjøre solisten fra tidsbegrensingene, og for å gjøre dette, satte han alltid opp en mengde perkusjon, med ringlende «kjettinger» i ytterkant av cymbalene og en masse andre ting for å bryte med det tradisjonelt rytmiske.

Etter sin periode med eksperimentering sammen med Cecil Taylor, fikk han en sentral betydning som en del av saksofonisten Albert Aylers trio, som blant annet spilte inn den legendariske platen «Spiritual Unity».

I eget navn gjorde han flere innspillinger på ESP-Disc, og han flyttet etter hvert til Europa, hvor freejazzen var adskillig mer anerkjent enn i USA.

Han har vært å høre på plater med blant andre Cecil Taylor, Albert Ayler, Gil Evans, Jimmy Lyons, Billy Bang, Khan Jamal, Alexander von Schlippenbach, Burton Greene/Alan Silva, David Murray, Dave Burrell, Aki Takase, Charles Gayle/William Parker, Art Blakey and his Messengers, Archie Shepp, Gunter Hampel og Arthur Doyle, for å nevne noen.

En av de siste gangene undertegnede hørte han var under den danske trommeslageren Kresten Osgoods egen festival i København, hvor ideen var at de skulle gjøre et sett med to trommeslagere. Det endte opp med at Osgood spilte piano og Murray sang blues. Et uforglemmelig minne om en spennende musiker!

Jan Granlie