Når en amerikansk trommeslager ankommer Danmark med nattog, som tittelen på denne innspillingen indikerer, så er det en sannhet med store modifikasjoner. For platen ble innspilt den 22. og 23. mars i år, og på den tiden gikk det ingen nattog til København fra kontinentet. Det er først for kort tid siden at svenskene satte opp nattog fra Stockholm til Berlin og det store utland. Og før det er det flere år siden man kunne sove seg fra kontinentet til København. Men det var kanskje forutseende folk i Stunt Records som forutså at dette kom til å komme på plass, og tok dermed også sjansen på at det ville være på plass før platen skulle lanseres.
Alvin Queen ble født i Bronx den 16. august 1950. Da han var 16 år spilte han med Ruth Brown, Don Pullen og Wild Bill Davis Trio, og i 1969 spilte han med trombonisten Bennie Green og gitaristen Tiny Grimes, og han erstattet Billy Cobham i Horace Silver Quintet. Han har også spilt med George Benson Quartet før han begynte å spille med Charles Tolliver i november 1971. Gjennom 70-tallet bodde han i Canada, og i 1979 flyttet han til Sveits, hvor han startet plateselskapet Nilva, et anagram over hans fornavn. Han har også spilt med Michael Brecker, Kenny Drew, Oscar Peterson, Eddie «Lockjaw» Davis, Bennie Wallace, Dusko Gojkovic, John Hicks, Horace Parelan, John Patton, Pharoah Sanders, Johnny Griffin og George Coleman, og da vet de fleste hvor i det musikalske landskapet han befinner seg.
Tidligere har Queen gjort platen «OP, A Tribute to Oscar Peterson» på Stunt Records med de danske musikerne Zier Romme Larsen på piano og Ida Hvid på bass (anmeldelse kan du lese HER).
På sitt nye album, «Night Train To Copenhagen», har han valgt å samarbeide med to relativt unge, musikere, den svenske pianisten Calle Brickman og den danske bassisten Tobias Dall.
Det meste av repertoaret består av nye tolkninger av komposisjoner fra to av Oscar Petersons mest populære plater, «Night Train» fra 1963 og «We Get Requests» fra 1964, og selv om dette er innspilt i 2021, befinner musikken seg ikke så veldig langt fra originaltolkningene, så da dukker det sedvanlige, gamle spørsmålet opp nok en gang: Hvorfor skal man lage nye «cover»-versjoner av musikk som er gjort nærmest perfekt tidligere. Får vi oppfriskede versjoner? Bringer de to skandinavene og den drevne amerikaneren noe nytt og spennende til «torgs»?
Egentlig ikke! De starter med Hart og Rodgers «Have You Met Miss Jones?» i en fin og «streit» versjon, hvor både bassisten og pianisten spiller fint og «etter boka», sammen med Queens fine og pådrivende trommespill, og de avslutter med en fin versjon av Bernsteins «Some Other Time».
Og slik er det hele veien gjennom alle de mer eller mindre kjente «standardene» man har hørt en rekke ganger før. Men jeg synes de tre fremfører låtene med stor respekt, særlig for Oscar Peterson. De forsøker aldri å overgå hans delikate og «lekne» spill, men legger seg fint inn i «arkivskuffen» under bokstaven P for Peterson, selv om de også gjør noen låter man ikke forbinder direkte med Peterson, så som produsent Niels Lan Dokys «Farewell Song» og den tradisjonelle, danske folketonen «I skovens dybe stille ro», eller «Tranquility In The Woods» som den heter her. Og det er de to låtene som også skiller seg mest ut på platen, selv om Lan Dokys komposisjon godt kunne gått inn på settlisten til Peterson. Og hele veien er det upåklagelig fint spilt av alle tre. Det blir pianospillet til Brickman som fører det hele, og jeg skulle gjerne ha hørt Queen ta mer «for seg» av låtmaterialet, i stedet for hele veien å være en komptrommeslager, noe han må være en av de beste i verden på akkurat nå. Hans spill er ytterst elegant og «sobert», men det blir noe litt for snilt og behagelig over spillet som trenger noen solide «breaks» for å bli noe litt mer originalt.
Men hele veien er dette en delikat innspilling. Lyden er perfekt, og Niels Lan Doky har gjort en god jobb som tekniker og organisator av prosjektet.
Jan Granlie
Calle Brickman (p), Tobias Dall (b), Alvin Queen (dr)
