Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

BOARDING COMPLETED

«Park Blues»
LOSEN RECORDS, LOS262-2

Boarding Completed er en norsk gitartrio som startet med hovedsakelig å spille standarder fra «The Great American Songbook». Etter hvert som gruppen fortsatte øvingen begynte de å eksperimentere med komposisjoner av gitaristen Bård Helgerud. Ifølge presseskrivet ble disse låtene til da Helgerud studerte «Nordic Masters in Jazz» i Århus, Stockholm og Helsinki for noen år tilbake. Inspirasjonen til låtene kom dels fra å bo i et fremmed land, men også en følelse av å lengte tilbake til Norge. «Det skjer noe spesielt når du ser på røttene dine som bor i et fremmed land», forteller han. Resultatet er en hyllest til all musikken som komponisten har latt seg påvirke av fra 50-tallets hard bop til 90-tallets grunge. Trioen følte at noen av låtene trengte vokal og de fikk med Live Foyn Friis på tre av låtene. Helgerud og Foyn Friis møttes mens de studerte i Århus, og de har spilt sammen i flere prosjekter etter det. Sammen med bassisten Andreas Dreier og trommeslageren Magnus Sefaniassen Eide får vi åtte komposisjoner skrevet av Helgerud, og de starter med «Hvittingfoss Skyline», en låt som gått rett inn i 60-tallets jazzgitarhistorie, og beviser at det er en dyktig trio vi måter. Og i «hurtigløperen» «Park Blues» går det, om muløig, enda kjappere for seg i gitarspillet, noe som beviser av Helgerud er en dyktig bop-gitarist som legger seg fint til rette sammen med flere av gitarheltene fra «Blue Note-katalogen».

Og slik fortsetter det gjennom de åtte sporene. Både bass og trommer har mer enn nok med å følge Helgeruds lynhurtige og oversiktlige bop-spill, en øvelse jeg med min begrensede kunnskap om gitarspill, mener krever årelang øvelse. Jeg må innrømme at jeg har hørt litt for mange gitarister som har beveget seg inn i denne formen for jazz, hvor fingrene ikke hele tiden har klart å følge ideene gitaristen har i hodet, noe som medfører at fingene på venstrehånda stokker seg litt for ofte. Men det skjer overhodet ikke i Helgeruds spill. Og det er gitarspillet som virkelig imponerer på denne innspillingen. Bass og trommer blir et regelrett komp som legger låtene til rette for gitaristen. Det er bare unntaksvis at bass og trommer får boltre seg. Men det er helt ok. Dette er gitarjazz som hedrer tradisjonene fra Blue Notes gode år som plateselskap før pengemakta kom inn, og det er deilig å høre tre norske muskere som behersker denne formen for jazz med såpass stor overbevisning.

I femtesporet, «Innen klokka slåt åtte», beveger de seg litt over i 90-tallet, og musikken beveger seg litt vekk fra bopen og over i noe som kan minne om mye av det vi fikk servert i begynnelsen av dette ti-året, uten at jeg skal nevne John McLaughlin eller noen av hans kolleger. Men det låter tett og fint hele veien, og det er deilig å lytte til.

I de tre siste sporene, «Ekte kjærlighet», «Vinter» og «På stylter gjennom Kardamili», får de selskap av Live Froyn Friis på vokal, og musikken endrer igjen stemning og format. Personlig ville jeg egentlig hatt mer av bop-spillet, for her beveger de seg mer over i vokaljazzen med ordløs vokal som var relativt populært på 90-tallet. Trioen beviser at de behersker denne formen for jazz også, og Froyn Friis bidrar med fin vokal i alle tre låtene, hvor stemningen blir veldig norsk – særlig i den lyriske «Vinter», som kunne vært musikken til en filmsekvens om den norske vinteren med altfor mye snø og hvor alt det hvite nesten tar knekken på oss. Men det er fin musikk, selv om jeg foretrekker bop-spillet foran disse.

Så avslutter de med «På stylter gjennom Kardamili» som sammen med de to foregående låtene føles nesten som om Pat Metheny har blitt nordmann og bosatt seg ett eller annet sted lanbgt opp i fjellheimen.

Platen er, på grunn av de tre siste låtene, blitt litt for sprikende i stilartene etter min mening. Særlig fordi jeg virkelig har sans for Helgeruds utmerkede bop-gitarspill, Dreiers fine og stilriktige bass-spill og Sefaniassen Eides tilbakeholdne og fine trommespill. Men de tre låtene med Live Froyn Friis fungerer også godt, men de befinner seg på mange måter ett helt annet sted og i en helt annen tid enn de fem første låtene, som er strålende!

Jan Granlie

Bård Helgerud (g), Andreas Dreier (b), Magnus Sefaniassen Eide (dr), Live Froyn Friis (v)

Skriv et svar