Opp gjennom årene er det gjort mye filmmusikk som enten er laget av jazzmusikere, eller som jazzmusikere nærmest har annektert i ettertid. Nå har den italienske saksofonisten Carla Marciano gjort filmmusikken fra filmer som «Taxi Driver», «Marnie», «Psycho», «Vertigo» og «Harry Potter» til sin, med sin nye utgivelse «Psychosis». Eller i alle fall har hun gjort tittellåtene til sine.
Jeg kan fremdeles se for meg «Taxi Driver» i det tittelsporet blir framført av en sår saksofontone, som på mange måter ga et bilde av storbyens New York. Filmingen og musikken gikk opp i en annen enhet den første gangen jeg så filmen på kino.
Selv sier Marciano at «dette albumet er min hjertelige hyllest til en av de største geniene innenfor filmmusikken, komponisten og dirigenten Bernard Herrmann, hvis musikk har blendet meg siden jeg var barn. Det har vært veldig interessant å arrangere, revidere og tilpasse musikken for en jazzkvartett, med noen av de mest kjente temaene fra fremragende lydspor Herrmann skrev for like fremragende filmer – alle psykologiske thrillere (derav tittelen «Psychosis») – av strålende regissører, inkludert «Marnie», «Psycho» og «Vertigo» av Alfred Hitchcock, «Taxi Driver» av Martin Scorsese og «Twisted Nerve» av Roy Boulting. Med en klassisk følelse og opprinnelig arrangert for større orkestre, ble sporene på albumet arrangert med full respekt for originalene, og etterlot intakt, for eksempel melodienes skjønnhet, samtidig som de skapte nye improvisasjonsrom slik at kvartetten kunne opprettholde sin egen identitet».
Og det er fine løsninger hun har valgt. Og sammen med Alessandro La Corte på piano og keyboards, Aldo Vigorito på bass og trommeslageren Gaetano Fasano, har hun laget personlige og helt ok versjoner vi husker fra flere av filmene. Og selv om disse versjonene av låtene ikke kommer opp mot de virkelige, store jazzversjonene av filmmusikk som tidligere er blitt gjort av jazzmusikere, så som John Coltrane og «My Favorite Things» og Miles Davis musikk til den franske filmen «Ascenseur pour l’echafaud» eller Krzysztof Komedas «Knife in the Water», så er det kreative løsninger og utmerket spill vi får fra hele kvartetten.
Carla Maciano er en glimrende saksofonist i tradisjonen etter Coltrane, som hun også hedret på sin debutplate «Trane’s Groove» fra 2003, og medmusikantene leverer alle en utmerket innsats for å få de forskjellige filmmelodiene til å høres troverdige ut.
Nå er det ikke alle filmmelodiene vi husker like godt som filmene, men det gjør ikke så mye. Låtene kan like mye tolkes utfra temaene og formes via kvartettens fine improvisasjoner og spill. Spesielt synes jeg vi får mye fint pianospill fra La Corte, og kompet er hele veien helt framme på tuppa for å følge de to i front.
Dette er blitt en fin plate fra fire dyktige musikere med tilhold i Italia, og jeg tror at saksofonisten Carla Marciano er en musiker man skal merke seg, for selv om dette er hennes femte album i eget navn, og vi ikke kjenner noen av de foregående, fortjener hun all den oppmerksomhet hun kan få, for musikken på denne hyllesten til filmmusikken til orkesterlederen Bernard Herrmann og særlig, «psycho»-sjangeren er utmerket.
Jan Granlie
Carla Marciano (as, ss), Alessandro La Corte (p, keys), Aldo Vigorito (b), Gaetano Fasano (dr)
