Den svenske pianisten og perkusjonisten Christian Jormin er bror til den mer kjente bassisten Anders Jormin, og har i en lang rekke år vært en sentral person i jazzlivet, så vel som i andre deler av musikklivet i Sverige. Her møter vi han med hans egen trio, men han har også vært å høre med folkefusjonsgruppen Den Fule, og han er aktiv på den svenske freejazz-scenen. Han har også vært å høre med Dan Berglund Band, broren Anders, Bobo Stensson, Thomas Gustafson, Anders Persson, Lars Danielsson, Ove Ingemarsson, Karin Gustavsson & Peter Burman Band, Kejsarens Nye Kläder og Staffan Linton Trio, og han har laget musikk for dans, teater og poesi, og er en etterspurt, internasjonal artist, og han har gjort konserter i blandt annet India, Italia og Senegal.
På sin nye plate for trioen, har han med bassisten Magnus Bergström og trommeslageren Adam Ross, og innspillingene av de 10 komposisjonene av Jormin er gjort i Sjöströmsalen på Artisten i Göteborg den 22. og 23. juli i 2020.
De starter med «Mola Mola», en låt som plasserer han fint inn i det litt moderne, melodiske, musikalske jazzlandskapet veldig mange pianotrioer befinner seg i dag. Og derfra og ut er dette blitt en svært hørbar innspilling med tre musikere som er gode lyttere, og som forstår hvor «kapellmesteren» vil gå musikalsk.
Man kan nesten høre at Christian Jormin og Anders Jormin er i nær slekt på måten de lager musikk. Christian er en lyriker og en teknisk utmerket pianist. Hans anslag er delikat og forsiktig, og sammen med ytterst fint bass-spill fra Bergström og delikat trommespill fra Ross, er dette blitt en nydelig plate.
Andresporet, «See the Unseen», er en nydelig ballade, hvor det nærmest bygger opp til uvær i bakgrunnen på grunn av trommespillet, etter en ytterst vakker åpning, men uværet roer seg, og man kan iigjen lene seg tilbake og nyte. «Io» er en litt mer finurlig komposisjon som er litt mer søkende, kanskje, mens «Sibilance» er en vakker ballade, hvor Bergström får vist seg fram som en utmerket solist i starten, før Jormin overtar med utmerket spill.
«Lätta, sväva, inåt», er nesten som å høre en Satie-komposisjon gjort og improvisert over av jazzmusikere, mens «Swan of Snow», som etter min mening er platens vakreste spor, er en nydelig ballade, hvor Jormin har skrevet en ballade som (nesten) kan bli historisk. Det er mye svensk musikk i denne, samtidig som det hviler noe klassisk over den som fungerer perfekt. Låten har noe melankolsk over seg, som tiltaler meg som lytter (jeg har tross alt Bill Evans som en av mine favorittpianister).
Og hadde jeg ikke før nevnt Bill Evans, så er de over i «Patanal», som kunne gått rett inn på Evans’ settliste med akkurat de samme akkordsammensetninger jeg liker så godt hos Evans, og med strålende spill over hele linja, før vi får «Oceanos», hvor de tar det ned igjen, og vi får nok en nydelig ballade.
Så runder de av med «Omsorg», som igjen fører tankene til bror Anders, kanskje særlig på grunn av det lyriske og det fine bass-spillet, før vi får «In a Distance», nok en nydelig ballade, som godt kunne vært gjort av Bobo Stensson, og som er en fin avslutning på en nydelig gjennomført innspilling.
Jeg har følt at Christian Jormin aldri har kommet godt nok fram i jungelen av dyktige, svenske pianister og jazzmusikere. Men med «See The Unseen» bør adskillig flere legge merke til han, både som pianist og, ikke minst, som komponist. For her har han levert 10 strålende vakre komposisjoner som blir fremført på en nydelig måte av de tre musikerne.
Jan Granlie
Christan Jormin (p), Magnus Bergström (b), Adam Ross (dr)
