På skive

DAVID S. WARE TRIO

«Live In New York, 2010»
AUM FIDELITY AUM 102/103

Saksofonisten David Spencer Ware ble født den 7. november 1949 og døde den 18. oktober 2012. Han var født i Plainfield, New Jersey, vokste opp i Scotch Plains og studerte ved Berklee College of Music, før han flyttet til New York i 1973, hvor han ble en viktig del av «loftscenen». Senere, da jazzen ikke hadde de beste kårene i New York, arbeidet han i 14 år som taxisjåfør.

Han debuterte med plate i eget navn i 1977, sammen med pianisten Gene Ashton, bedre kjent som Cooper-Moore og trommeslageren Marc Edwards, en plate som kom ut på HatHut i 1979 («Being of a Being»). Han spilte med Cecil Taylor og trommeslageren Andrew Cyrille på midten av 70-tallet, og startet sin egen kvartett i 1989. Her spilte han sammen med pianisten Mathew Shipp, bassisten William Parker og trommeslageren Marc Edwards (eller Susie Ibarra, Guillermo E. Brown eller Whit Dickey).

Etter det ble han en av de mest ettertraktede musikerne innenfor den friere jazzen, og dette opptaket fra New York i 2010, er et av de siste som er festet på plate i hans navn.
«Live in New York, 2010» viser en intens og energisk side av Ware, den siste kvelden av flere, hvor trioen var engasjert på Blue Note i Greenwich Village. Innspillingen er gjort den 4. oktober, og de to CDene inneholder hele konserten denne kvelden.

Sammen med Ware hører vi bassisten William Parker og trommeslageren Warren Smith, som begge kjente godt til Wares måte å spille på. Å spille på såpass velkjente klubber som Blue Note, var en sjeldenhet for Ware. De mest kjente klubbene i byen er mer å regne som «turiststeder» enn skikkelige jazzklubber, og klubbinnehaverne slapp sjelden til musikere som Ware. Men ved å spille på slike steder, hvor publikum betaler for hvert sett man vil høre, gir musikerne lengre pauser for å puste ut og slappe av mellom settene, slik at det var enklere for musikerne å være uthvilte og kunne gi mer i de sene settene. Musikken til Ware var hele veien spontan og fri, og noe av det mest spennende er hans bruk av en Buscher straight altsaksofon i flere av låtene. Tidligere forefinnes det kun tre innspillinger med Ware, hvor han spiller på dette instrumentet.

Vi får seks «suiter», hvor han spiller altsaksofon på fire av dem, men uten at det på noen som helst måte går ut over det kreative i spillet. Hele veien er han framme på tuppa, og leverer strålende spill, som på utmerket måte backes opp av Parker og Smith.

Wares spillestil følger tett i sporene etter blant andre John Coltrane, men med en helt egen energi og et spesielt trøkk. Og der Coltrane ledet an i sine band som den opplagte lederen, synes jeg Ware ofte lytter mer til sine omgivelser, og da særlig til William Parker. Når Parker finner ut at han vil gå til venstre, følger Ware etter og legger seg tett på ideene fra Parker. Og Smith er den som lytter, og som følger de to «parhestene» hele veien til mål.

Når man sitter og lytter til denne musikken, blir man overrasket over hvor variert og kreativt Ware spiller gjennom alle de seks «suitene». Og om han spiller altsaksofon eller tenor, så låter det like bra og energisk. I en del av musikken lar han seg inspirere av østlige toneganger, men ikke mer enn at det hele veien er det typiske ved Ware som høres.

Dette er den tredje utgaven av «David S. Ware Archive Series», som følger etter «Birth of a Being» (AUM Fidelity, 2015) og «Live in Sant’Anna Arresi» (AUM Fidelity, 2016), en duoplate med Matthew Shipp, som har fått strålende omtaler, og som er en av Wares plater man bare skal ha. Men man skal også ha «Live in New York, 2010». Og har man de to, så er det bare å skaffe seg «Birth of a Being» også! For den musikken David S. Ware har vært med på å formidle er musikk som gir deg energi, noe, ikke minst Jeff Schlangers coverkunst på denne platen er med på å formidle.

Men egentlig skal man bare gå til anskaffelse av hele Dave S. Ware-katalogen, fra førsteutgivelsen av «Birth of a Being» fra 1979, via de mer enn 30 platene i eget navn, pluss det han har gjort med Cecil Taylor Unit («Dark to Themselves», Enja, 1977), Beaver Harris’ («African Drums», Owl, 1978), platene med Andrew Cyrille eller «Centering: Unreleased Early Recordings 1976-1987» på selskapet NoBusiness med William Parker (2012).

Men man kan mer enn gjerne starte med «Live in New York, 1970», for her får vi høre hvor energisk og kreativ han var på slutten av livet. Og sammen med William Parker og Warren Smith låter dette som dynamitt av det gode slaget.

Jan Granlie

David S. Ware (as, ts), William Parker (b), Warren Smith (dr)