«Friendship: Lucid Shared Dreams And Time Travel» er et nytt samarbeid mellom multiinstrumentalisten, Daniel Carter, og gitaristen Jessica Ackerley. Begge musikerne er aktive på New Yorks freejazzscene, men i stedet for å samarbeide på en formell scene, utviklet deres musikalske forhold seg over noen få uformelle utendørs konserter sommeren 2020. «Friendship: Lucid Shared Dreams And Time Travel» fanger det uanstrengte samarbeidet mellom de to, hvor de skaper en varm atmosfære, inspirert av den drømmeaktige, meditative effekten improvisert musikk er kjent for.
Vi har blitt kjent med den relativt unge gitaristen Jessicva Ackerley gjennom hennes soloplate «Morning/Mourning» som kom for kort tid siden (anmeldelse kan leses HER), og samarbeidet med saksofonisten og perkusjonisten Patrick Shiroishi på platen «Extremities», som er anmeldt HER.
Daniel Carter har vært en mer eller mindre toneangivende musiker på New York-scenen siden tidlig på 70-tallet. Han er født i Wilkinsburg i Pennsylvania i 1945, og vi kjenner han kanskje best fra hans samarbeid med William Parker. Men han har også spilt med musikere som DJ Logic, Thurston Moore, Yo La Tengo, Sun Ra, Cecil Taylor, Sabir Mateen, Cooper Moore, Sam Rivers, David S. Ware, Yoko Ono, Medeski Martin and Wood og Jaco Pastorious, så det er tydelig at han ikke er noen hvem som helst i det amerikanske jazzliv. Og når han samarbeider med Ackerley så er det to generasjoner som møtes. Jeg vet ikke når Ackerley er født, men hun er en av de virkelig unge og fremadstormende gitaristene «over there», så at Carter godt kunne vært hennes bestefar, tror jeg ikke er så langt fra sannheten.
Og de starter med «Welcome, Our Friends» med Ackerleys halvakustisk gitar og Daniels klarinett i en løs, men samtidig tett duo, hvor de to virkelig viser at dette er et godt samarbeid som begge trives godt i. Spillestilen til ASckerley er tett på det jeg har berømmet Mary Halvorson for tidligere, selv om Ackerley er litt «streitere» i spillet sitt enn Halvorson, og Daniels frie klarinettspill er akkurat så tilbakelent og fint som det skal være. De fortsetter med «Coverging», som ligger litt i samme «lende», men med Carter på altsaksofon. Fremdeles like tilbakelent, og med fint og nesten litt flamenco-inspirert spill fra Ackerley, mens Carter spiller over og under henne med fin tone og kreative løsninger.
I tredjesporet, «A Glimse Into» får vi høre Carter på fløyte, noe han behersker bedre enn de fleste andre nålevende musikere innenhfor den friere jazzen, mens Ackerleys svært originale gitarspill backer han godt opp hele veien. Og det meste foregår i balladetempo, og blir en ettertenksom plate som man virkelig må sette seg ned med for egentlig å forstå.
Så er de over i «Dream State», med Carter på altsaksofon, og fremdeles oppholder de to seg i de tilbakelente landskapet, hvor Ackerley gir Carter stor plass til å utvikle sine improvisasjoner. Og saksofonisten begynner jo å bli en voksen mann, og da er det bare rett og rimelig at han ikke skal utsette kroppen for altfor mange utfordringer. Men sammen med Ackerleys mer pågående og lyttende spill, fungerer de to svært godt sammen. Her synes jeg spillet til Ackerley beveger seg svært tett på akkurat det uortodokse spillet vi liker så godt hos Mary Halvorson, og sammen med Carters tilbakelente spill blir dette nydelig.
Deretter får vi «Lucid Dreamer», platas lengste spor som klokken inn på nesten 11 minutter. Her er det igjen Carters fløyte som legger premissene, men Ackerleys gitarspill lyttende i bakgrunnen, eller kanskje heller som en intenst lyttende «samtalepartner». Nydelig! Så følger «Hidden Truth», som følger litt i samme spor, men med altsaksofon, som låter som en klagende Ornette Coleman, før vi får «Foreknowledge», hvor det nesten virker som om Ackerley vil ha med Carter inn i et lysere parti, for hennes gitarintro er strålende, som å høre Halvorson i duell med Bill Frisell. Men hun roer det litt ned når Carter kommer inn og overtar styringen. Og vi får en melankolsk og vakker sak hvor de to nærmest leier hverandre gjennom et skogholt etter at det har falt regn, og solen igjen kikker fram.
Så avslutter de med «Awakening», hvor Carter spiller nydelig klarinett, med en fyldig og fin tone. Og han får starte alene, og lede an, også etter at Ackerley kommer inn med sine ytterst kreative innspill.
Dette er blitt et nydelig samarbeid mellom en ung, original gitarist og en adskillig eldre saksofon- og fløytelegende, som virkelig har funnet hverandre gjennom disse møtene, som heldigvis har ført til denne relativt melankolske og deilige innspillingen.
Daniel Carter har, opp gjennom årene, gjort en rekke innspillinger på 577 Records. Og denne innspillingen er Jessica Ackerleys debut på selskapet. Så får vi håpe de tar godt vare på denne juvelen av en gitarist, og gir henne muligheter til å gjøre mange spennende innspillinger i årene som kommer. Lenge har Mary Halvorson vært vår store gitarfavoritt, i alle fall når det gjelder å komme opp med noe nytt, sammen med læremesteren Joe Morris. Og så har det på relativt kort tid dukket opp enda en kvinnelig, amerikansk gitarist med nesten like mye originalitet i spillet som Halvorson. Og det setter vi stor pris på! Og Daniel Carter har vi jo lenge visst at har vært en musiker man bare skal følge hvis man er interessert i den amerikanske freejazzscenen. Og sammen er disse to, ikke dynamitt, men et svært interessant og spennende tospann vi håper det kommer mer musikk fra.
Jan Granlie
Jessica Ackerley (g), Daniel Carter (as, fl, cl, tp)
