Den portugisiske saksofonisten Rodrigo Amado har vi hørt en rekke ganger både på plate og konserter. Han har gjort mange plater med sitt band This Is Our Language, hvor vi møter han sammen med trompeteren og saksofonisten Joe McPhee, bassisten Kent Kessler og trommeslageren Chris Cordano, med portugisiske Red Trio og med hans Motion Trio, bestående av ham selv på tenorsaksofon, Miguel Mira på cello og Gabriel Ferrandini på trommer. Denne trioen har tidligere samarbeidet med trompeteren Peter Evans og trombonisten Jeb Bishop, og han har gjort plater med musikere som gitaristen Luis Lopes, trompeteren Sei Miguel, trompeteren Dennis Gonzalez, bassisten Ken Filiano, trommeslageren Paal Nilssen-Love og en rekke andre fremstående musikere. For ikke lenge siden anmeldte vi hans samarbeid med Motion Trioen og pianisten Alexander von Shlippenbach på platen «The Field» (NoBusiness), og anmeldelsen av den platen kan du lese HER.
Nå har han vandret lenger nord i det europeiske landskapet, og havnet i Norge. Og her han han «gribbet» fatt i trompeteren Thomas Johansson, bassisten Jon Rune Strøm og trommeslageren Gard Nilssen. Han inviterte de til Lisboa i juli 2017, og nå er prosjektet «Northen Liberties» ute på det spennende selskapet NotTwo Records.
Vi får fire komposisjoner som de fire har laget i fellesskap, og det er spennende å høre Amado i dette selskapet av ytterst energiske, norske musikere. Og selv om besetningen er lik den han opererer med i This Is Our Language, med musikere som trives i det samme landskapet, så blir dette allikevel helt annerledes.
I lydbildet er det, særlig i starten Amado som ligger fremst, med Johansson litt for langt bak i lydbildet etter min mening. Men det føler jeg retter seg etter hvert, og vi får fire relativt lange «strekk», hvor de fire kommuniserer perfekt, og hvor den musikalske forståelsen er helt på plass.
Amado har en relativt aggressiv måte å spille på i disse sammenhengene, selv om tonen i saksofonen ikke er altfor rå. Han har fin oversikt og hans improvisasjoner er strålende. Avstanden mellom han og for eksempel Joe McPhee, er ikke så veldig stor i tonen og måten de spiller på. Og med Johansson som trompeter får man her nesten en slags 60-talls Don Cherry-følelse av det man hører. Johansson er en råtøff trompetist som raser avgårde sammen med Amado i front og gir oss hamrende god musikk. Og jeg kan nesten ikke tenke meg et komp som fungerer bedre i slike sammenhenger enn Strøm og Nilssen. Her er energien til å ta og føle på, og de samspiller som om de aldri har gjort noe annet.
Og selv om det ikke er fullt «øs» og «tenna i tapeten» fra start til mål, så er det hele veien en energi i det de leverer som er fremragende. Hør bare på andresporet, «Ignition», som åpner med en strålende bass-solo fra Strøm, som går over i en nydelig konversasjon mellom Amado og Johansson.
«Activity» starter også et godt stykke «der nede» med Nilssens cymbaler, før en litt prøvende Amado og Johansson kommer inn. Johansson med mute, som går rett inn i Don Cherrys musikalske landskap. Og alle fire musikerne kommuniserer perfekt i denne nydelige balladen, før de avslutter med den mer utagerende «Responce», hvor det starter relativt fritt med Strøms bass og Nilssens trommer, før de to blåserne kommer inn og vi befinner oss raskt inne i et nydelig «kok», hvor Nilssens trommespill pisker de andre musikerne framover på fremragende måte.
Dette er blitt en strålende innspilling, som har ligget i skuffene altfor lenge. Men når den endelig er ute, er det en fryd å endelig få høre disse fire musikerne i fri utfoldelse. Og Amado passer perfekt inn sammen med de tre, norske «råtassene», som lager en energi i spillet som uten tvil kunne reddet de norske strømleveransene hele vinteren og fått strømprisene ned på et minimalt nivå. De tre nordmennene kjenner hverandre svært godt fra et, etter hvert, langt liv i toppen på den norske jazzscenen, og det føles helt naturlig at portugisiske Rodrigo Amado blander seg inn i festlighetene og utgir plate sammen med de tre.
Men la det for all del ikke kun bli med denne platen. Dette er en kvartett som bør ut på veien, ikke bare i Norge og Portugal, men i hele Europa og verden, for dette er musikk å bli i godt humør av, og det trenger vi virkelig i denne kalde vintertiden, hvor pandemien igjen tar grep om samfunnet.
En praktfull utgivelse som anbefales til hele det platekjøpende publikum, og til alle festival- og klubbarrangører som gidder å lytte.
Jan Granlie
Rodrigo Amado (ts), Thomas Johansson (tp), Jon Rune Strøm (b), Gard Nilssen (dr)
