Duoen ternOp er et samarbeid mellom kanadiske Mike McCornick på elektronikk og den norske bassisten Håkon Norby Bjørgo. Mike McCormick er bosatt i Oslo, og trakterer vanligvis gitar og laptop, samtidig som han er komponist. Han kommer opprinnelig fra Yellowknife i Canada, og selv om hans primære uttrykk er gjennom konserter, henter han impulser fra en rekke sjangere, inkludert konsept- og performancekunst, elektroakustisk musikk, litteratur fra det tjuende århundre og forskjellige noterte og improviserte musikktradisjoner. Foruten å spille regelmessig i ad hoc-sammensetninger innenfor det improviserende og kammerensembler, inngår han også i andre prosjekter som EIDOLON, et improviserende algoritmisk dataprogram, komponistorkesteret OJKOS, og hans livlige skildringer av menneskelig intimitet utforsket i Proxemics-prosjektet. I tillegg til å komponere for Proxemics, opprettholder han en aktiv komposisjonsplan med oppdrag fra forskjellige kammerensembler, og eksperimenterer ofte med integrering av improviserte og strengt noterte elementer.
Bassisten Håkon Norby Bjørgo kommer fra Lier ved Drammen, og er også aktiv innenfor flere sjangere. Han har sin egen kvartett, hvor de spiller slägere fra The Great American Songbook og godbiter fra Blue Note-katalogen, og han er å høre i bandet til vokalisten Gro-Marthe Dickson og med Audun Trio.
Men de uttrykkene Norby Bjørgo har operert i tidligere, skiller seg relativt kraftig ut fra hva vi får høre i denne duoen med elektronikk og kontrabass, hvor vi får seks «strekk», hvor musikken er adskillig mer eksperimentell enn Cole Porter og den amerikanske sangboken. Innspillingen er gjort under pandemien den 2. og 3. februar 2021 i Flerbruket i Hemnes, og det er viktig å nevne lydmannen Magnus Skavhaug Nergaard i sammenhengen, for lyden på denne innspillingen er strålende. mDet er nesten som de to musikerne står i samme rom som mitt stereoanlegg er plassert, og hver tone både fra bassen og elektronikken kommer ytterst godt frem gjennom høgtalerne.
Norby Bjørgo har en utmerket tone i bassen, som går fint sammen med elektronikken, og det hele blir en fin reise i duoens egenartede landskap.
Og de starter med «The Road To Hell Wasn’t Paved In a Day», med bassen «løpende» fra kanal til kanal, med elektronikken som den som binder det hele sammen. Og slik fortsetter det med elektronikken i front i «We’ll Burn That Bridge When We Get To It», hvor de beveger seg et godt stykke mot støymusikken, og hvor elektronikken går bananas, før elektronikken tar oss videre i «A Cold Sholder To Cry On». Her spiller bassen en større rolle enn i den foregående, og jeg synes kommunikasjonen mellom de to instrumentene er spennende, før vi får «Let He Who Is Without Sin Live In A Glass House», en «roligere» sak, hvor det innimellom kan føles som det står litt stille, men hvor man etter å ha lyttet gjennom sporet noen ganger, oppdager en fin sammenheng i hva de improviserer fram og den dystrere elektronikk-låta «Caught Between A Needle And A Haystack», før de avslutter dette settet med «A Stone In The Hand Is Worth Two Birds In The Bush» hvor kommunikasjonen igjen er spennende og hvor det skjer myue spenmnende mellom de to utøverne.
Dette er blitt en spennende innspilling med en duo som ville passe perfekt inn på for Punkt-festivalen i Kristiansand, på Hærverk eller på Klub Primi i København. Musikken er ytterst original, vi møter to kreative og oppfinnsomme herrer, som trakterer sine «horn» på en spennende måte.
Jan Granlie
Mike McCormick (elec), Håkon Norby Bjørgo (b)
