Innlegg

Chick lives! Chick lives!

På kvelden i går torsdag, eksploderte nettet av nyheten om at Armando Anthony «Chick» Corea — en av de virkelig store musikerne i moderne, internasjonal jazzhistorie — døde tirsdag 9. februar 2021 etter kort tids sykeleie. Familien forteller at Corea døde av en nyoppdaget og sjelden form for kreft.

Chick Corea ble født i Chelsea, Massachusetts, 12. juni 1941. Han viste seg som et tidlig talent, og ved siden av sitt hovedinstrument piano, spilte han også en kort periode trommer. Tidlig på 1960-tallet slo han gjennom på jazzscena i New York og ble en ettertraktet session musiker. I desember 1966 spilte han inn sitt debutalbum som bandleder, «Tones for Joan’s Bones», blant annet med det 21-årige trompettalentet Woody Shaw. Et drøyt år senere spilte han inn trioalbumet «Now He Sings, Now He Sobs», med Miroslav Vitous på bass og Roy Haynes på trommer. Dette er to album som fortsatt i dag, over femti år seinere, står fram og vitner om starten på det som ble en strålende karriere som jazzmusiker og komponist.

I dag, drøyt femtifire år etter innspillingen av platedebuten, kan vi se tilbake på et langt og aktivt musikerliv, med mange fasetter. Som med andrealbumet hans, skulle det vel etter hvert vise seg at det var den akustiske musikken, i små ensembler, som ble hans fremste varemerke. En lang rekke triosamarbeid, med blant annet trioen «Trio Music», igjen med Vitous og Haynes, på 1980-tallet, og etter 2000 med Eddie Gomez og Paul Motian og seinere Christian McBride og Brian Blade, viste hvordan intim, moderne og samstemt med sine medmusikanter han kunne være. Dette er dokumentert blant annet på trippelalbumet «Trilogy».

Corea var en musiker med et en klar «særing»-profil i begynnelsen, ikke minst uttrykt med hans bidrag til Miles Davis’ såkalte «tapte kvintett» i perioden 1968-70. Samt ECM-albumet «A.R.C.» og kvartetten Circles to Blue Note-album, og deres «Paris Concert» på ECM. Også det første albumet til fusion-bandet som seinere tok navnet sitt etter dette albumet, «Return to Forever», hadde en klar «særing»-profil. Etter hvert tok bandet det lenger i retning av en etter hvert tradisjonell og mindre avantgardistisk jazz rock-orientering.

Men det var solopianisten og komponisten Chick Corea som nok sto for de fremste uttrykkene for Coreas kunstnerskap. Det er også kanskje her hans styrke som komponist kommer klarest fram. Hans suite «Children’s Song» vil, i all sin tilsynelatende enkelhet, stå som et av hans fremste verk i så måte, lenge etter at han er gått bort.

Solokarrieren til Corea tok virkelig av med de to ECM-albumene «Piano Improvisations» som ble spilt inn med Jan Erik Kongshaug ved spakene i Arne Bendiksen Studio i Oslo over to dager i april 1971. Sammen med Keith Jarretts «Facing You» og Paul Bleys «Open to Love» utgjør disse en kvartett av solo piano-album fra ECM i disse aller første årene, som gjorde solo piano til et sterkt uttrykk for moderne, postbop-inspirert og fritt orientert jazz. En videreutvikling av dette kom med et dobbelpianosamabeid, som med Friedrich Gulda og Herbie  Hancock, det første rettet klarere mot et «klassisk musikk»-marked, det siste samarbeidet som rundt 1980 først og fremst var et live-prosjekt som gikk for begeistrede publikum flere steder.

Han var mange ganger i Norge, og har spilt på de fleste store norske jazzfestivalene. Men det er vel ingenting som kommer opp mot det Terje Mosnes kalte «mirakelkonserten» 18. juli 2000 i Molde. Da Moldefestivalen dette året skulle markere jubileet med den førtiende festivalen siden starten, inviterte de Chick Corea som den første residerende artist. Residentskapet ble åpnet med en konsert med det som i programmet var kalt Konsen Big Band, men som for all ettertid har vært kjent som Trondheim jazzorkester.

Det er vel bare én jazzkonsert i Norge som til de samme grader kan karakteriseres som et vannskille, som historisk er på linje med denne konserten. Og denne andre konserten – 36 år tidligere – hadde kun norske musikere i salen. Mirakelkonserten i 2000 fødte ikke bare et helt storband, det fødte en lang rekke musikerkarrierer som vi fortsatt nyter godt av. To navn peker seg kanskje klarest ut i så måte, arrangør og orkesterleder Erlend Skomsvoll, og trommeslager Håkon Mjåset Johansen.

Da Mjåset Johansen i 2013 hadde fått Kongsberg jazzfestivals store musikerpris, og skulle holde prisvinnerkonsert i kinoen året etter, var det nærmest en selvfølge at Chick Corea etter sin egen konsert med Stanley Clarke i kirken, hoppet inn i prisvinnerkonserten og løftet den gjennom taket på Kongsberg kino. Deler av denne konserten er utgitt på plate.

Men tilbake til mirakelkonserten. Den førte til et kraftfullt og mangeårig samarbeid mellom Corea og TRomdheim Jazzorkester. To album har det blitt, det første fra konserten i 2000, det andre fra turneen som ble gjort ti år seinere, i 2010. Dette året ble Corea også utnevnt til æresdoktor – Dr. Honorius Causa – ved NTNU.

Trondheim jazzorkester ble dessuten også invitert av Corea for å spille med ham på hans egen 75-årsfeiring på Blue Note i 2016. Sist de samarbeidet var i 2018, da Corea ga en solokonsert i Sandvika først, før han tre dager seinere ga en konsert med Trondheim jazzorkester på Victoria – Nasjonal jazzscene. Dessuten må det også nevnes at det norske tribute-bandet Made in Corea endelig fikk spille med sin store helt.

Da familien la ut dødsbudskapet inkluderte de følgende utsagn fra Chick Corea selv, et utsagn som kan stå som en epitaf over en stor musiker:

«I want to thank all of those along my journey who have helped keep the music fires burning bright. It is my hope that those who have an inkling to play, write, perform or otherwise, do so. If not for yourself then for the rest of us. It’s not only that the world needs more artists, it’s also just a lot of fun.

«And to my amazing musician friends who have been like family to me as long as I’ve known you: It has been a blessing and an honor learning from and playing with all of you. My mission has always been to bring the joy of creating anywhere I could, and to have done so with all the artists that I admire so dearly — this has been the richness of my life».

Det er en stor musiker som nå er gått bort. Hans musikalske flamme vil brenne videre etter ham. Mens våre tanker går til den etterlatte familien lyser vi fred over Chick Coreas minne.

Takk for all musikken! Takk for å ha vist oss selve livet!

Tekst: Johan Hauknes
Foto: Jan Granlie

 


Chick Corea sammen med Kjetil Møster og Erlend Skomsvoll i New York


Chick Corea og Frode Nymo i New York


Chick Corea og Steinar Raknes i New York


Chick Corea på øving i New York med Trondheim Jazzorkester

Skriv et svar