KLUB PRIMI, KONCERTKIRKEN, KØBENHAVN, 15. JUNI 2021: Så var det igjen tirsdag, og som på de fleste andre tirsdager, satte man av kvelden til en av favorittklubbene i København, Klub Primi i Kødbyen for å få utvidet sitt musikalske øre enda noen grader.
Men denne kvelden måtte Primi flytte fra sitt vanlige lokale, og noen hundre meter lenger opp i byen til Blågaards Plads på Nørrebro, og Koncertkirken. For undertegnede betød det at man bare skulle sette sykkelen i motsatt retning, og sykle omtrent akkurat like langt som man vanligvis gjør på tirsdagskveldene.
Dette var kvelden da «alle» med en viss interesse for fotball-EM (dette spillet hvor 22 mann løper rundt på en gressmatte i 2 x 45 minutter, og Tyskland vinner 1-0). Men Klub Primi skuffer aldri, og denne kvelden hadde de virkelig toppet programmet. Men dessverre for arrangørene, så har det gått litt tregt med å få Københavnerne ut av «godstolen» og ut for å høre jazz, så det var ikke akkurat «stinn brakke» i den fine Koncertkirken.
Men mesteparten av musikken var det ingenting å utsette på. Og for oss som (alltid) finner oss en plass på første rad, legger vi ikke så mye merke til publikumstilstrømmingen.
Først ut denne kvelden var rett og slett et plateslipp for trioen Dörner/Lea/Lyregaard (hovedbildet). Trioen med den danske vokalisten Birgitte Lyregaard, den norske saksofonisten Marthe Lea og den tyske trompeteren Axel Dörner har akkurat sluppet platen «Huckleberry Friend» (anmeldt HER) på det amerikanske selskapet Chant Records, og et var denne platen vi skulle feire i denne kveldens første sett.
Albumet er innspilt, selvfølgelig, i Klub Primi, pluss på den nå nedlagte Mandagsklubben, 5e, begge i Kødbyen på Vesterbro. Rapport fra konserten i Klub Primi den 18. februar 2020, som var første opptaksdag for prosjektet, kan du lese HER.
Men å få en dansk vokalist på scenen sammen med en tysk trompeter og en norsk saksofonist, er ikke det enkeleste å få til i disse korona-tider. Det er relativt åpne grenser mellom Danmark og Tyskland, men den norske regjering holder fremdeles en streng justis overfor nabolandet Danmark. Det betyr at Marthe Lea må i tre dagers hotellkarantene pluss syv dagers hjemmekarantene når hun kommer hjem etter to konserter i København.
Jeg er ikke sikker på om den musikken vi fikk servert på sølvfat denne tirsdagskvelden er den samme som vi kan høre på den nye platen. For dette er tre musikere som «leker» løssluppent med faste regler og planlegging. De starter ett sted med en løs idé også ser de hvor det ender.
Og det er det som er så fascinerende med denne type musikk. Alt er overlatt til dagsform, samarbeid, kommunikasjon og ideene de tre har med seg på scenen, og så lar de det «stå til». Men disse tre musikerne, som ikke spiller veldig mye sammen til daglig, har akkurat den kommu8nikasjonen de trenger for å gi publikum en stor, kunstnerisk opplevelse.
Lyregaard er en vokalist som ikke bruker mange «vanlige» ord i sine fremførelser. Hun kan sammenlignes litt med Randi Pontoppidan i hvordan det vokale presenteres, uten at hun bruker elektronikk på samme måte. Marthe Lea kjenner kanskje de fleste fra den nye platen «Bayou» med trommeslageren Thomas Strønen og pianisten Ayumi Tanaka på ECM. Men i motsetning til på den platen, hvor Lea spiller klarinett og synger, hørte vi henne denne kvelden kun på tenorsaksofon. Hun har også nylig sluppet platen «Asura» med Marthe Lea Band på Motvind Records, en plate som vår utmerkede medarbeider Eyal Hareuveni allerede har anmeldt på salt peanuts* (anmeldelsen kan du lese HER), og som jeg virkelig gleder meg til å lytte til.
Trompeteren Axel Dörner har, i mange år, vært den ledende trompeteren innenfor den mer «frittgående» musikken i Tyskland. Han har spilt med «alle», og spiller med stor personlighet og «store ører». Og sammen låter disse tre som dynamitt!
Vi fikk ett langt strekk uten pauser, og de tre improviserte, lekte seg, og førte oss gjennom en nesten himmelsk reise inn i en særdeles spennende, musikalsk verden. Kommunikasjonen foregikk nesten uten blikk til siden, og slt gled vakkert og deilig fra de tre, der de satt ved siden av hverandre på «scenen». En riktig innetier av et sett. Og i ettermiddag, klokken 16:00, spiller de sin andre konsert i JazzCup i Gothersgade, rett ved Kongens have. Be There!
Etter en kort pause, var det klart for andre sett. Og ikke hvilket som helst sett! Her fikk vi igjen gleden av å overvære et sett med trioen ZAV, bestående av altsaksofonisten Jesper Zeuthen, pianisten Jacob Anderskov og trommeslageren Anders Vestergaard. Trioen har tidligere laget to plater på selskapet ILK Records, den første, «Out of the spectacle» ble innspilt i Koncertkirken i juli i 2017 og utgitt i 2018 (anmeldt HER), mens den andre, «Ecstatic Embrace» kom i 2020 og innspilt i Koncertkirken under Copenhagen Jazz Festival i 2019 (anmeldt HER).
Denne kvelden fikk vi nok et strålende sett fra de tre. Denne gangen åpnet de med Anderskovs piano og Zeuthens sag, mens Vestergaard kom «smygende» med lett og fint trommespill. Men Zeuthen fikk nok ikke den lyden han vill i sagen, så han gikk raskt over til altsaksofon. Og når han setter an sin vibrerende og skarpe tone i altsaksofonen, går det en gys gjennom oss i publikum. Det er nesten som å høre Sidney Bechet spille altsaksofon i stedet for sopran eller klarinett, og i et helt annet musikalsk landskap enn det man forventer. Zeuthen spiller denne kvelden mye rubato, med lange og vakre toner som skjærer seg gjennom marg og ben som «kniv i varmt smør», mens Anderskovs pianospill veksler mellom det preparerte (med noen pinner stukket inn mellom strengene) og heftig pianospill. Og bak regjerer Vestergaard med strålende og kommenterende spill.
Også i denne trioen er kommunikasjon det essensielle i musikken. Jeg tror ikke altfor mye av det de fremførte var nøye planlagt og arrangert på forhånd, men, i likhet med den forrige trioen, ble dette en storslått forestilling.
Zeuthen er en «maestro» i den improviserte musikken i Danmark, og det er synd at han ikke, for eksempel med denne trioen, blir booket til en eller flere lengre turneer i Norden og verden. For det finnes nesten ikke noen altsaksofonister der ute som spiller med en slik intensitet og tone som Zeuthen. Og med Anderskov og Vestergaard på laget, blir dette alltid et høydepunkt.
Siste band ut denne kvelden var kvartetten K!ART, bestående av Iris Tötterström på cello, Mikkel Skou på gitar, Rob Durnin på keyboards og Hsiao-Tung Yuan på trommer. Dette er en kvartett som spiller komponert, ny musikk, komponert av Eva-Maria Houben, Nasia Kotronia, Dylan Richards, Mikkel Schou og Martyna Kosecka. Jeg hørte på i ca. 15 minutter, men da merket jeg at hodet var fult opp med kvalitativ, kreativ, improvisert musikk, så jeg kapitulerte og dro hjem. Men det lille jeg fikk med meg var vakkert, neddempet og sart, så kanskje var det denne kontrasten til de to energiutladningene i de to første settene som gjorde at jeg måtte «lufte nepa».
Men det holdt i massevis med de to første settene, og så fikk jeg med meg slutten på EM-kampen mellom Tyskland og Frankrike også! Og i dag er det bare å benke seg i JazzCup for et nytt, og ganske sikkert helt annerledes sett med Dörner/Lea/Lyregaard. Jeg gleder meg til ,å høre de igjen!
Tekst og foto: Jan Granlie
Marthe Lea
Axel Dörner
Birgitte Lyregaard
Jesper Zeuthen i ZAV
Jacob Anderskov i ZAV
Anders Vestergaard i ZAV
K!LART
