Den svenske vokalisten, Isabel Sörling, møtte vi første gang sammen med bandet Farvel for en del år siden. Siden den gang har Farvel laget et par plater, blant annet platen «Rök» som kom på Jazzland i 2015 (anmeldelse kan du lese HER). I tillegg var hun også en av to vokalister i trioen Soil Collectors, som kom med platen «Teh-Tay Leet’-Kah Lah» på Havtorn i 2016 (anmeldelse finner du HER).
De siste årene har Sörling holdt hus i Frankrike, og i disse dager er hun ute med albumet «Mareld», som trekker hennes kombinasjon av jazz og heftig, rocka vokalmusikk ett skritt videre fra hennes tidligere band.
Alle låtene er laget av Sörling, og med seg på platen har hun gitaristen og perkusjonisten Marc-Antoine Perrio, Jonathan Albrektson på synth, bass og perkusjon og Nicolas Charlier på trommer, synth og perkusjon. Og selv medvirker Sörling med vokal, gitar, synth og perkusjon. Og når man ser på besetningen og instrumentsammensetningen, så er det mye synth og perkusjon med i bildet, noe som gjør platen til en deilig sommerplate.
Med sommerplate mener jeg at musikken, stort sett er rytmisk, med Sörligs fine stemme i front over et bakteppe jeg synes låter veldig moderne og, ikke minst, fransk. Å kalle det jazzmusikk blir å strekke jazzbegrepet veldig langt. Men hvis man har et nært forhold til det det norske bandet Bel Canto gjorde for en del år siden, og den elektroniske og rytmiske musikken som på 90-tallet kom fra det belgiske selskapet Les Discues du Crépuscule, så vet du hvor landet ligger.
Men i motsetning til mange av de utgivelsene som kom på det belgiske selskapet, er den musikken vi får på Sörlings plate ren glede. Det er henne som er i fokus hele veien, og hennes stemme er storslagen, og kan i enkelte stunder kanskje sammenlignes med Björk og hennes likesinnede. Bandet er der for å gjøre musikken til en helhet, og særlig synes jeg bruken av perkusjon er med på å gjøre platen til pur glede.
Sörling har skrevet de 11 melodiene som fungerer fint hele veien, kanskje mer som dansbar musikk som passer perfekt på en klubb i Paris enn kanskje på en landsens jazzklubb i utkant-Sverige. Og jeg må innrømme at det rykker i «dansefoten» når jeg hører på det.
Isabel Sörling har med «Mareld» utvidet sitt vokale register siden Farvel og Soul Collectors. Musikken har blitt mer rocka, og det rytmiske har fått en enda mer dominerende plass. Og i dette landskapet fungerer Sörlings stemme perfekt.
En plate som kommer til å bli spilt mye utover sommeren!
Jan Granlie
Isabel Sörling (v, g, synth, perc), Marc-Antoine Perrio (g, perc), Jonathan Albrektson (synth, b, perc), Nicolas Charlier (dr, synth perc)
