Ett av høydepunktene på årets Punkt-festival i Kristiansand var den internasjonale trioen Karja / Ranard / Wandinger, som består av den estiske pianisten Kirke Karja, den franske bassisten Etienne Renard og den tyske trommeslageren Ludwig Wandinger. Dette er en ung trio som har jobbet sammen den senere tiden, blant annet på Punkt@Banlieues Bleues i Paris tidligere i år.
Kirke Karja, er en musiker jeg har fulgt i en del år. Jeg traff henne første gang på Jazzkaar i Tallinn for en god del år siden, da hun var en uslepen diamant på den lokale jazzscenen. Hun er klassisk utdannet med moderne, klassisk musikk som spesialfelt, men har de senere årene gått mer og mer over på jazzen. De to andre musikerne kjenner jeg ikke fra før, men etter å ha hørt de tre live og på deres debutalbum, er dette to musikere jeg vil følge med på i fremtiden. Om konserten på Punkt skrev jeg: «Nå begynner det å bli noen år siden jeg hørte Kirke Karja sist. Men det de leverte denne ettermiddagen, viste at Karja (og de andre musikerne) har funnet en original stil (nesten) ingen andre er innom. Jeg mener at musikken var klart «øst-europeisk», med måten Karja «angriper» musikken på. Og hennes spill gjenspeiler på mange måter hvem hun er. Hun spiller seg selv, og når man hører henne snakke, som hun gjorde i introduksjonene mellom låtene, så snakker hun akkurat som hun spiller. Hektisk, fort og med en humor i bakgrunnen. Og de to medspillerne, Renard og Wandinger, kompletterte Karjas spill. Kommenterte, la til og bidro til at vi fikk en nærmest komplett trio som kom med ny og ytterst personlig musikk. En strålende konsert».
Tidligere har vi på salt peanuts* anmeldt to plater i Karjas navn: «Carptain Kirke and the Klingons», hvor han er i storveis selskap med saksofonistene Mikko Innanen og Liudas Liudas Mockünas, trommeslageren Hans Kurvits og Renard på bass (anmeldt HER) og «Turbulence» i et litt annerledes, musikalsk selskap (anmeldt HER), og disse to innspillingene viser at Karja er en musiker som kan gå i flere musikalske retninger.
Så var det å finne ut om de låter like godt på platen, som de spilte inn i Estonian Radio Studio i februar 2020.
Her får vi ti komposisjoner, som alle er skrevet av Karja, og de starter relativt fritt og heftig i «Miniature Extended», hvor de går adskillig «lenger ut» mot frijazzen enn de gjorde på konserten på Punkt. Men allikevel er det Karjas «stemme» som skinner mest gjennom, selv om hun i åpningssporet får god kamp av Wandinger om oppmerksomheten. Det fortsetter med «All The Time And Through Time», hvor de tar det helt ned, og selv om musikken også her er relativt fri, er det en nydelig sammenheng i det de gjør som imponerer.
Og derfra og ut er dette som igjen å sitte i Teatret i Kristiansand og få bakoversveis av denne glimrende trioen. De tre musikerne briljerer med strålende spill, og selv om det er Karja som er «komponisten» gir hun god plass til Renards strålende bass-spill og Wandingers energiske og tøffe trommespill. Hun har en utpreget personlig spillestil, og når man hører henne spille, er det som å høre henne snakke. Hektisk, energisk og spennende, samtidig med at hun har total kontroll. Og i noen av låtene kommer hennes bakgrunn som klassisk musiker fram på en stålende måte. Og bass-spillet til Renard er lyttende, men samtidig pågående, og han bringer gode ideer inn i musikken, som de andre griper tak i og forfølger. Og trommespillet til Wandinger er lekent, distinkt og pågående, samtidig som han lytter intenst til de andre to, og følger tankene deres hele veien.
I Europa finnes det ei røys av gode pianotrioer. Men jeg kan ikke huske å ha hørt så mange som spiller like personlig og kreativt som disse tre musikerne.
Platen er, som nevnt over, innspilt i 2020, og man kan høre at trioen siden den gangen er blitt enda mer samspilt og «enige» om de musikalske valgene. Selv om det ikke er stort å utsette på den moderne triomusikken vi får servert her, så føler jeg at, særlig, Karja mer har funnet sin egen tone og spillemåte siden innspillingen, selv om det vi får servert på platen også er strålende og personlig musikk som overgår det meste av lignende prosjekter man får servert i dagens musikk.
Dette er en trio som det estiske jazzmiljøet skal ta til sitt hjerte og gi en rekke spillejobber på festivalene i landet. I tillegg bør de tre sendes ut på de europeiske landeveier og spille på de fleste jazzfestivaler og klubber som setter moderne improvisasjonsmusikk på agendaen. For dette er en trio adskillig flere enn vi heldige som var på Punkt-festivalen bør få høre.
En strålende trioplate!
Jan Granlie
Kirke Karja (p), Etienne Renard (b), Ludwig Wandinger (dr)
