De senere årene er det kommet en rekke utgivelser med tidligere stoff fra trompeteren Miles Davis. De seneste har vært av ytterst vekslende kvalitet, og særlig syntes jeg utgivelsen «Rubberband», var en solid skuffelse. Den er anmeldt HER. Men plateselskapet Sleepy Night, mener de kan tjene enda mer penger på tidligere, såkalte, uutgitt opptak, gjerne live, med Davis.
I fjor kom «The Lost Quintet» på selskapet, og jeg øynet håp om at det fremdeles var opptak med «sjefen» der ute som var verdt å utgi. Dette var en utgivelse som ble utgitt i forbindelse med 50-årsjubileet for Miles Davis Europaturné i 1969, som ble avsluttet i Rotterdam den 9. november. Før det hadde de vært innom Milano (26. oktober), Roma (27. oktober), Wien (31. oktober), London (1. og 2. november), Paris (3. november), København (4. november), Stockholm (5. november) og Berlin (7. november). Dette var tre måneder etter innspillingen av storsuksessen «Bitches Brew», som ble utgitt i mars året etter, og innspillingen ble gjort på avslutningskonserten i Rotterdam den 9. november (les anmeldelsen HER).
Nå har selskapet sluppet albumet «The Lost Septet», som er opptak fra Davis sin Europaturné i 1971. Med seg på turneen hadde han saksofonisten Gary Bartz, pianisten og organisten Keith Jarrett (på el.piano), el.bassisten Michael Henderson, trommeslageren Ndugu Leon Chandler og perkusjonistene Charles Don Alias og James Mtume Foreman. I løpet av den 27 konserter lange turneen, var de innom både Universitetets Aula i Uppsala (7. naovember), Tivoli Koncertsal i København (8. november) og Chateau Neuf i Oslo (9. november). I Oslo var NRK på plass med sitt TV-team, og opptak herfra kan du se HER. Og ifølge vår egen utgave av Wikipedia, Johan Hauknes, hadde bandet ett par dagers fri etter Oslo-konserten, og Jarrett ble igjen i Oslo . Han hadde en avtale med Jan Erik Kongshaug i Arne Bendiksens studio, og resultatet av dette møtet, ble Jarretts første innspilling på ECM, nemlig soloalbumet «Facing You». Godt timet!
Vi får åtte komposisjoner, alle mer eller mindre velkjente fra Davis’ settliste, og de starter med «Directions» av Joe Zawinul, og før de avrunder med andre versjon av «Sanctuary» gjort av Davis og Wayne Shorter, har de vært innom «Honky Tonk» (Davis), «What I Say» (Davis), «Sanctuary» (første versjon) (Davis/Shorter), «It’s About That Time» (Davis), Yesternow» (Davis) og «Funky Tonk» (Davis). Dette er nøyaktig den samme settlisten som de gjorde på Oslo-konserten, og vi kan vel regne med at det var disse låtene som ble fremført på de fleste konsertene på turneen.
Opptakene på dette live-albumet, er hentet fra konserten i Wiener Konzerthaus, i Wien den 5. november.
Dette var en turné og en periode hvor Davis ville gå nye veier. Han hadde gjort «Bitches Brew» ett par år tidligere, utgitt den 30. mars 1970. På dette mesterverket samarbeidet han med en rekke musikere, og det er kun Don Alias i lagoppstillingen derfra, som er med på Europaturneen. Og man kan, selv om opptaket er noen dager ut i turneen, høre at det var litt prøving og feiling i bandet. Men, etter sigende, var dette en av de beste konsertene fra turneen, og som alltid hos Davis, låt det aldri feil!
Personlig hadde jeg kanskje håpet på at selskapet hadde gjort noen forbedringer i lyden, men det er ikke direkte dårlig på noe tidspunkt. Musikken er fordelt over to CDer, og personlig syntes jeg nesten det mest spennende kommer fra bassisten Michael Henderson. Saksofonist Gary Bartz avleverer noen fine solier både på sopran- og altsaksofon, og Jarrett er svært funky i sitt spill hele veien. Hør for eksempel på hans solo i tredjesporet «What I Say» eller i femtesporet «It’s About That Time». Strålende! De to perkusjonistene, Don Alias og Mtume, jobber hele veien iherdig for å tilfredsstille bandlederen, og innimellom syntes jeg Davis forsøker å bringe musikken et steg videre fra «Bitches Brew»-innspillingen, som på mange måter var mer et resultat av Teo Macero og Davis’ «puslespill-arbeid» i studio enn et rent konsertopptak.
Så det er en fin «mini-versjon» av «Bitches Brew» vi får servert, selv om det kun er «Sanctuary» som også forefinnes på «Bitces Brew»-albumet. Men Miles Davis sto aldri stille i sin utvikling av jazzmusikken. I min tid i Jazznytt i Norge, gikk det en periode en heftig diskusjon om hvor mange musikalske revolusjoner Miles hadde gjort, en diskusjon som endte opp med at man ble enige om å være uenige. Men det spiller ingen rolle. Miles Davis var «på vei» hele livet, og når det dukker opp nye innspillinger fra noen av de mange konsertene han gjorde, er det alltid spennende å høre hvor han er i utviklingen, og her får vi et nytt band, som på sin spesielle måte oppsummerer og viderefører komposisjoner og «strekk» fra album som «In a Silent Way», 1969, («It’s About Time»), «Bitches Brew», 1970 («Sanctuary»), «Jack Johnson», 1971 («Yesternow»), «Live Evil», 1971 («Funky Tonk» og «What I Say»), «Directions», 1968 («Directions») og det kommende albumet «Get Up with It», 1974 («Honky Tonk»).
For samlere av Miles Davis, og som ikke har noen av disse konsertopptakene på pirat-utgivelser fra før, kan det være spennende å få et innblikk i hva Miles og hans musikalske mannskap foretok seg under den relativt omfattende Europa-turneen i 1971. For dette er en periode i Davis’ musikalske univers man bør få med seg.
Jan Granlie
Mles Davis (tp), Gary Bartz (ss, as), Keith Jarrett (el.p, org), Michael Henderson (b), Ndugu Leon Chandler (dr), Charles Don Alias (perc), James Mtume Foreman (perc)
