Den sveitsiske kvintetten Pilgrim, ble startet av den Zürich-bosatte tenorsaksofonisten Christoph Irniger, og har med årene blitt et av de mange spennende ensemblene innen ung europeisk jazz. Christoph Irniger studerte ved Zürich University of the Arts Music Pedagogy og ved Lucerne University of Applied Sciences and Arts Performance Jazz mellom 2000 og 2006. I årene etter oppholdt han seg regelmessig i Berlin og New York og tok timer med Dave Liebman, Mark Turner og Ari Hoenig. Ved siden av sin egen trio og bandet hans Pilgrim, har han vært en del av flere nasjonale og internasjonale prosjekter. Fra 2007 til 2014 var han en del av Lucerne Jazz Orchestra, som gjorde prosjekter med blant andre Dave Douglas, Claudio Puntin og Matthias Spillmann. Hans besøk i Berlin og New York har ført til en rekke ulike samarbeid, inkludert samarbeid med Nasheet Waits, Ohad Talmor, Michael Bates og Don Philippe. Han har gjort konserter og plateinnspillinger med blant andre Nils Wogram, Hayden Chisholm, Christian Weber og Peter Frei, samt reggaegruppene Dodo & the Liberators og GG & the Informers. Irniger har undervist i saksofon ved Konservatorium Zürich siden 2004. I 2011 tok han initiativ til jazzserien Jazz im Seefeld i Zürich og var med på å grunnlegge Jazzwerkstatt i Zürich. Her på salt peanuts* har vi tidligere anmeldt flere plater med Irniger, så som trioplaten Octopus fra 2015 (anmeldt HER), innspillingene Italian Circus Story fra 2014 (anmeldt HER) og Big Wheel Live fra 2017 (anmeldt HER), og hans trio med gjestene Loren Stillman (as) og Nils Wogram (tb), alle på Intakt Records (anmeldt HER).
Nå har han samarbeidet med storbandet Swiss Jazz Orchestra, som gjør Irnigers komposisjoner som, i utgangspunktet, ble gjort, og ble laget for Irnigers band Pilgrim.
For den som er ute etter storband i den tradisjonelle kategorien, er muligens ikke Swiss Jazz Orchestra det bandet man skal søke seg til. Det er et godt stykke fra Duke Ellington og Count Basie, til det vi får høre her. Men hvis du har sans for for eksempel det danske radiostorbandet, noen av de tyske radiostorbandene, og kanskje også Vienna Art Orchestra, så vil du muligens falle for det du får høre her.
Bandet består av utmerkede ensemblemusikere, og flere av solistene leverer fine solier. Og med et solid komp, som er med på å drive bandet i positiv retning, og som innimellom er litt «rocka», blir dette en fin opplevelse.
De starter med «Where is Walter», hvor vi spesielt legger merke til trombonespillet til Stefan Schlegel, før vi får den mer tradisjonelle balladen «Endangered», som bygger seg fint opp underveis med fine solier.
«Crosswinds» er en mer «søkt» komposisjon, som også befinner seg innenfor balladesegmentet, men hvor komposisjonen og arrangementet er relativt fritt, mens «Italian Circus Story – intro» og «Italian Circus Story» er to fine eksempler på Irnigers komponering og impovisasjon. I den første er han selv solist, og selv om jeg har litt problemer med hans litt tørre tone i tenorsaksofonen, og at introen er hans solostykke på platen, er den fint bygd opp, før hele bandet kommer inn i «hovedlåta». Dette er platas lengste komposisjon, som klokkes inn på drøyt 12 minutter, og hvor både trompeteren Lukas Thöni, saksofonrekka og gitaristen Samuel Leipold får «strekke» ut. Dette er en komposisjon i flere deler, hvor Leipolds gitarsolo er spennende.
«Back in the Game», er også en delt komposisjon, som sikkert har krevd en del av bandmedlemmene. For her skifter temperaturen flere ganger, selv om det meste foregår i balladetempo, med solier fra barytonsaksofonisten Charlotte Lang og tenorsaksofonisten Toni Bechtold. Jeg kunne kanskje tenkt med mer «trøkk» særlig i barytonsaksofonsoloen, men da Bechtold leverer sin solo, så endrer temperaturen seg en del i bandet, før de går inn for landing i balladetempo.
Så avrunder de med «Point of View», som er en typisk avslutningslåt, hvor temperaturen tas flere «knepp» opp, og vi får en fin, og litt komplisert komposisjon med trompetsolo fra Johannes Walter, før Irniger selv bidrar.
Dette er blitt en litt annerledes storbandinnspilling, hvor komposisjonene ikke i utgangspunktet er skrevet for et såpass stort ensemble, men hvor arrangementene er med på å gjøre det til en hørverdig forestilling, som sikkert er show å høre på konsert.
Jan Granlie
Christoph Irniger (ts, leader), Reto Suhner (as, ss, cl, afl, fl), Reto Anneler (as, cl, fl), Toni Bechtold (ts, cl, fl), Jürg Bucher (ts, bcl, acl, cl), Charlotte Lang (bs, bcl, cl), Dave Blaser (tp, flh), Lukas Thöni (tp, flh), Johannes Walter (tp, flh), Lukas Kohler (tp, flh) Vincent Lachat (tb), Stefan Schlegel (tb), Silvio Cadotsch (tb), Lucas Wirz (btb), Sonja Huber (vib, glockespiel), Philip Henzi (p), Samuel Leipold (g), Lorenz Beyeler (b), Rico Bauman (dr)
