Den danske bassisten Torben Westergaard, sier om sin nye utgivelse, «The Gori Project 고리 프로젝트» at «Musik bringer os i kontakt med vores følelser og tættere sammen som mennesker. Det er, for mig, det mest meningsfulde, jeg kan beskæftige mig med – og det, jeg i mere end 40 år har levet af og for. Ud over at komponere og spille musik i en lang række sammenhænge er jeg optaget af, hvordan musik kan bruges i et bredere perspektiv og på en mere mindful måde. Og hvordan kreativitets- og tilblivelsesprocesser opstår i nuet, forløber og bedst faciliteres».
Han er født i 1960 og er bassist, komponist, foredragsholder og lærer på konservatoriet. «The Gori Project 고리 프로젝트» er hans 10. plateproduksjon i eget navn, og her på salt peanuts* har vi tidligere anmeldt to av dem, «Tangofied II» fra 2014 (anmeldelse kan leses HER) og «Tangofield III» (som er anmeldt HER).
Innspillingen av hans seneste plate ble gjort i København den 16. september i 2019, og med seg i dette prosjektet har han koreanerne Eunhee Choi 최은희 på gayageum, og Byunggil Choi 최병길 på koreansk perkusjon og vokal, og de danske musikerne Jacob Andersen på percussion og René Damsbak på trompet, elektronikk og vokal. Selv spiller han bass og keyboards i tillegg til at han synger.
All musikken er laget av Westergaard, med unntak av det femte sporet, «Make No Gaps» som musikerne har laget i fellesskap.
Og for den som har lest det overforstående, så kan man vel egentlig tenke seg litt hvordan musikken låter. Men man «skal ikke selge skinnet før bjørnen er skutt» heter det i et norsk munnhell. Og det skal man heller ikke her.
Jeg må innrømme at jeg hadde litt fordommer før jeg satte på platen første gangen, etter å ha lest litt om prosjektet. Jeg hadde regnet med at dette var musikk for meditative stunder, og at musikken gjerne kunne brukes i forbindelse med yoga og andre aktiviteter som denne anmelderen sjelden bedriver.
Men så viser det seg at Westergaard og hans koreanske og danske venner leverer musikk som kombinerer den europeiske og amerikanske musikkarven med den koreanske på en fremragende måte. De vestlige instrumentene, og da særlig el.bassen, legger et fint grunnlag særlig for Eunhee Chois spill på gayageum, som er en slags koreansk zither eller kora som det heter i Japan og innenfor jazzen. Den sammen med bassen lager et fint lydbilde, og med trompet på toppen låter dette flott.
Damsbaks trompetspill låter akkurat slik som veldig mange nyere trompetere fra Norge og Danmark. Det vil si lyrisk og med mye åpenhet i spillet, noe som kanskje kan skyldes danske Palle Mikkelborg, som han ofte kan sammenlignes med.
Komposisjonene er vestlige, selv om de på grunn av gayageum-spillet får et østlig preg, men det ender langt fra der jeg var redd man skulle havne, i en slags new age-verden med altfor luftige og intetsigende melodier.
Jeg synes rett og slett Westergaard og hans musikalske venner har laget en fin plate, som spesielt kan nytes når man er stresset og når verden går en litt imot. For musikken er avslappende, uten å bli intetsigende, samtidig som den er oppkvikkende på en stille og fredelig måte.
Jan Granlie
Torben Westergaard (b, keys, v), Eunhee Choi 최은희 (gayageum), Byunggil Choi 최병길 (perc), Jacob Andersen (perc), René Damsbak (tp, elec, v)
