Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

ZIV TAUBENFELD’S FULL SUN

«Out Of The Beast Come History»
CLEAN FEED, CF591

Bassklarinettisten Ziv Taubenfeld ble født i Galil-regionen, i Israel, og begynte å spille klarinett som en del av skoleorkesteret og fortsatte med klassiske studier ved det lokale konservatoriet i Karmiel. I løpet av den perioden, la han til bassklarinett som et andre instrument, og som snart ble Zivs hovedinstrument. Interessen hans for improvisert musikk vokste seg større etter å ha møtt saksofonisten Albert Beger, som åpnet en vei som til slutt førte ham til videre studier av bassklarinett med Michael Moore i Nederland. Før han forlot Israel ledet han trioen Bomes, som blant annet gjorde innspillingen «Haberdasherry» på Leo Records, og som er anmeldt HER.

Å flytte til Amsterdam har oppmuntret Ziv til inspirerende samarbeid med et bredt utvalg av artister fra byens improviserte musikkscene. De senere årene har han samarbeidet med musikere som Xavier Pamplona Septet (deres innspilling «Play The» er anmeldt HER), trio med Shay Hazan (b) og Nir Sabag (dr), det fritt improviserende kollektivet Zwerv (platen «Music from any moment» er anmeldt HER), og med forskjellige prosjekter med Han Bennink, Ab Baars, Guus Janssen, Olie Brice og Carlos «Zingaro».

På sin nye plate, samarbeider Taubenfeld med altsaksofonisten og klarinettisten Michael Moore, trombonisten Joost Buis, pianisten Nico Chientaroli, bassisten Omer Govreen og trommeslageren Onno Govaert, så det er godt å se at han har savnet i godt selskap i Amsterdam.

I platecoveret forklarer de musikken sin med «Our music floats somewhere on the infinite jazz continuum… While our metods of working on the compositions and rehearsing the ensemble are inspired byy the tradition, our sound is nothing else but Full Sun and the unique individuals that form the band».

Alle de fem komposisjonene er skrevet av Taubenfeld, og innspillingene er gjort den 10. oktober 2020 i Splendor i Amsterdam.

De starter med «Gold Wood», som er relativt arrangert og «tung» komposisjon, hvor enkelte av musikerne går utenfor det «strenge» arrangementet, og bidrar med mer spenneing i låten. Og det er jo akkurat det som er ideen til Taubenfeld – å la musikerne få utfolde seg innenfor noen løse, men mer eller mindre bestemte rammer. Denne låten var også med på Bones plate på Leo Records.

«Spider Jungle» starter ned med piano og trommer, i et litt dystert landskap, noe som skaper en distanse til flere av de andre, relativt frittgående, større ensemblene i Nederland, uten at det dermed blir mindre interessant. For dette er en komposisjon man skal sette seg ned å lytte nøye til. For her skjer det mye spennende innad i bandet, og rundt Buis, Moore og Taubenfeld, som fører an med et gjentagende tema. Her spiller også Govreens bass-spill en viktig rolle med å holde det hele fint sammen, og balladen er en nydelig sak hvor alle musikerne bidrar sterkt. Denne låten ble laget samme dag som man skulle gjøre innspillingen, men de rakk å spille gjennom Taubenfelds ideer før «båndet gikk».

«MoonDoctor» er en komposisjon som er tilegnet den amerikanske saksofonisten Jemeel Moondoc, noe man kan høre både i Taubenfelds og Michael Moores spill. Spenstig og fint. Her får vi også en strålende trombonesolo fra Joost Bois, før Taubenfeld graver dypt nede i bassklarinettens rike i sin deilige solo

«Andalus Fig Tree» er noe Taubenfelds selv kaller «a desert song». Her får vi også et tema som gjentas flere ganger gjennom låta, men som ikke er like tydelig som tidligere. Dette er et kroneksempel på en kollektiv låt, hvor bandets dynamikk får blomstre i alle ledd. Det er også her en rekke detaljer man virkelig skal følge med på, for å få skikkelig oversikt, og også her blomstrer trombonespillet til Buis.

Så avslutter de med «Blues for Sonny», en grafisk komposisjon tilegnet trommeslageren Sunny Murray. Låten starter kollektivt, før den åpner opp for flere strålende solier, (hør bare på Chientarolis pianosolo som låter som om Misha Mengelberg er tilbake) før den ender i et slags «spørsmål og svar» statement, som konkluderer hele settet. Her får hver musiker mulighet til å boltre seg i og rundt komposisjonen på en fremragende måte,

Dette er blitt en plate med musikk man aller helst skal høre i en konsertsituasjon. Men jeg synes musikerne, med Taubenfeld i spissen, klarer å trollbinde lytteren med fremragende, kollektiv improvisasjon gjennom hele platen. Og med denne gjengen med strålende musikere kan det nesten ikke gå feil.

Jan Granlie

Ziv Taubenfeld (bcl, perc), Michael Moore (as, cl), Joost Buis (tb), Nico Chientaroli (p), Omer Govreen (b), Onno Govaert (dr, perc)

Skriv et svar

Du må være innlogget for å skrive kommentarer.