Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

ANDRÉS THOR

«Hereby»
LOSEN RECORDS, LOS 269-2

Andrés Thor regnes av mange som en av Islands beste jazzgitarister i sin generasjon. Musikken hans kombinerer «veltalenheten» til jazztradisjonen med et pikant, rockepreget driv. Han startet sine musikalske studier som 12-åring i hjembyen Hafnarfjordur, en liten by i nærheten av Reykjavík. Først var han mest inspirert av glitterrock og rockeband som Led Zeppelin, The Doors, Jimi Hendrix og Bon Jovi. I tenårene hørte han første gang musikken til John Coltrane og Pat Metheny, som førte han mer og mer over mot jazzen. Snart begynte han å studere med noen av Islands fineste jazz pedagoger ved FIH musikkskole. Etter eksamen brakte hans musikalske søken ham for å studere ved Koninklijk Conservatorium (Det kongelige konservatorium) i den Haag, i 2000. Han fullførte sin BM våren 2004 og sin mastergrad våren 2006. I Holland studerte han under Wim Bronnenberg, Peter Nieuwerf, Eef Albers, John Ruocco og Hein van der Geyn, men han deltok også på workshops og master classes ledet av musikere som Michael Brecker, Kurt Rosenwinkel, John Abercrombie og Avishai Cohen, i tillegg til å opptre med Michael Brecker og Royal Conservatory storband på en konsert holdt i rådhuset i den Haag. Å bo og studere i Nederland førte til den første CDen med Andrés som medleder – «It was a very good year» (WW&T 2004) med orgeltrioen Wijnen, Winter & Thor. Siden den gang har han vært bosatt på Island og har gitt ut flere album i eget navn og en håndfull album i samarbeid med andre.

På «Hereby» møter vi han sammen med bassisten Nicolas Moreaux og trommeslageren Magnús Trygvason Eliassen, og vi får ni komposisjoner gjort av Thor. Og alle komposisjonene og fremførelsene ligger i et ytterst behagelig gitarlandskap som oser av tilbakelenthet og ro. Det er hele veien Thor som er hovedpersonen i låtene, og hans avslappede, kontrollerte og behagelige gitarspill har både de mer klassiske gitaristene inne, som Jim Hall osv., samtidig som hans møte med Pat Metheny fremdeles har påvirkning på hans spill og komponering. Og både Morreaux og Eliassen følger han fine hele veien. Her er det ingen som skal fremheve seg selv, noe som er relativt vanlig når det er snakk om plater med gitarister i front. Her er det en kollektiv trio som holder på tradisjonene, samtidig som de kommuniserer fint og leverer smakfull gitartriomusikk det er lett å like.

Jan Granlie

Andrés Thor (g), Nicolas Moreaux (b), Magnús Trygvason Eliassen (dr)

Skriv et svar