Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

BILL EVANS

«Live at Ronnie Scott»
RESONANCE, HCD-2044

Jeg kan like godt innrømme det med en gang. Pianisten Bill Evans er en av mine absolutte favoritter. Helt fra hans innspilling «Everybody Loves Bill Evans», innspilt den 15. desember 1958, (anmeldt HER), hvor han spiller sammen med bassisten Sam Jones og trommeslageren Philly Joe Jones, via hans «Village Vanguard»-innspillinger, til jeg hørte han live i Molde kino den 4. august 1980, har han vært en stoooor favoritt. Og i årene etter det har hyllemetrene med plater fra den utmerkede pianisten bare økt. I de senere årene er det også kommet ut en rekke gjenutgivelser og ikke tidligere utgitte opptak, og mange av dem er tidligere anmeldt her på salt peanuts*. Du skal bare søke på navnet øverst til høyre, så kan du lese alle anmeldelsene.

Av tidligere liveinnspillinger med Evans, rager «Sunday at the Village Vanguard» og «Waltz for Debbie», kanskje som de beste. Men med dette liveopptaket fra London-klubben Ronnie Scott, får de to nevnte innspillingene konkurranse.

Plateselskapet Resonance har de senere årene spesialisert seg på å utgitt enten tidligere publisert matriale, eller nye opptak man har funnet i kjellere og loft med legendariske band.

Dette opptaket er fra Londonklubben i juli 1968, og i trioen satt bassisten Eddie Gomez og trommeslageren Jack DeJohnette, og trioen hadde et fire ukers engasjement i klubben, hvor vi på denne dobbeltCDen får 20 spor plukket ut fra denne måneden, som burde være et av høydepunktene i klubbens historie. Innspillingene er gjort av DeJohnette med en firespors båndopptager og et mikrofonsett satt opp mellom bassen og pianoet. Lyden, selv etter produksjonsarbeid av DeJohnette og Zev Feldman, er fremdeles noe preget av publikumsprat som innimellom kan være litt forstyrrende, men likevel får praten i bakgrunnen live-albumet til å føles mer levende.

Siden musikerne følte at dette ikke var en «offisiell» innspilling, kunne bare bare spille i vei, og trosse forventningene om at dette skulle være noe nytt og spennende, og derfor hviler det også en ro over innspillingen, og vi får «friskere» spill, særlig fra DeJohnette, enn man kunne forvente i en vanlig studioinnspilling, med en kritisk produsent i kontrollrommet, og hvor man skulle «godkjenne» opptakene etterpå i «samlet flokk».

Selv om DeJohnette og Zev Feldman har gjort hva de kan for å få lyden så god som mulig, så er det tydelig at dette er en liveinnspilling, og ikke opptak man har brukt energi på å få perfekt i utgangspunktet. Derfor skranter det litt i lyden, sett i forhold til en del andre innspillinger med Evans. Men det spiller ingen rolle.

De starter med «A Sleepin’ Bee» av Evans, og før de avrunder med Miles Davis’ «Nardis», er de innom en rekke jazzperler som «Yesterdays», «My Man’s Gone Now», «Spring Is Here», «Embracable You», «Someday My Prince Will Come», «’Round Midnight», «Stella By Starlight», «Alfie», «Waltz For Debbie» og «Autumn Leaves», og hele veien er det strålende versjoner vi får servert.

Det er tydelig at de tre likte godt å spille på en klubb en hel måned. Det er kanskje derfor det er en ro over opptakene som er strålende. Samtidig er det en løssluppenhet over det hele, hvor hver musiker får god plass til å «vise seg fram», og særlig synes jeg vi får mye fint spill fra Gomez.

Sammen med de to CDene får vi også et fyldig teksthefte hvor Zev Feldman fra plateselskapet og Brian Priestley forteller om innspillingene, Jack DeJohnette samtaler med Chick Corea om trioen, og Eddie Gomez forteller om måneden på Ronnie Scott.

For den som samler på Bill Evans-innspillinger, er dette et must. Og ser vi bort fra den litt for dårlige lyden, får vi strålende triojazz som ikke mange overgår i dagens jazz. Evans får virkelig vist seg fram som den eminente pianisten han var, Gomez får briljere der det passer seg, når han ikke serverer fantastisk komp-spill, og DeJohnette ligger bak og pisker og pusher de andre framover med strålende trommespill, som ligger litt i den mer moderne delen av jazzen, og som vi ikke er så vant til å høre i Evans’ trioer. Men det er bare med på å gjøre innspillingene enda mer interessante.

Jan Granlie

Bill Evans (p), Eddie Gomez (b), Jack DeJohnette (dr)

Skriv et svar