Å møte gitaristen og banjoisten Brandon Seabrook sammen med trommeslageren Gerald Cleaver og Cooper-Moore på diddley bow, som er et enstrengs gitarinstrument som i sin tid var med på å forme lyden av blues, er en spennende opplevelse.
Brandon Seabrook har studert ved New England Concervatory i Boston, og har siden begynnelsen av 2000-tallet samarbeidet med musikere som Paul Brody i Beyond Babylon, Peter Evans, Ben Allison, Eivind Opsvik, Mary Halvorson, Anthony Braxton, William Parker, Simon Nabatov, Tomas Fujiwara, og i ett av våre tidligere favorittband, Mostly Other People Do The Killing. Han spiller nærmest alle former for gitarer, og blir brukt av en rekke av de mer frittgående musikerne «over there».
Gerald Cleaver er en mye benyttet trommeslager innenfor New York-jazzen de senere årene, hvor han har spilt med musikere som Roscoe Mitchell, Ellery Eskelin, Joe Morris, Ivo Perelman og en haug med andre, og i Europa med blant andre Lotte Anker, Samuel Blaser, Angelika Niescier og Tomasz Stanko for å nevne noen.
Cooper-Moore er en legende innenfor den nyere improvisasjonsmusikken. Han opptrer vanligvis som pianist eller keyboardist, men han har vært å høre med en rekke til dels svært forskjellige instrumenter. Han har utgitt en rekke plater i eget navn, pluss at han har medvirket på plater med blant andre Gerald Cleaver, Susie Ibarra, Darius Jones, William Parker, Steve Swell og David S. Ware.
Og sammen har de laget en ytterst spennende og original innspilling med en svært kreativ instrumentsammensetning. Men jeg tror det nesten er uvilkårlig hvilke strengeinstrumenter du setter foran Seabrook og Cooper-Moore, de skaper spennende og original musikk, uansett.
Her får vi åtte utmerkede eksempler på kreativ musisering fra tre musikere og kunstnere som må ha hatt det ustyrtelig morsomt i studio mens de laget denne platen. I teksten vi har fått fra distributøren sammenligner man innspillingen av denne, pluss debutalbumet «Convulsionaries» med John McLaughlins album «Extrapolation» med Tony Oxley, John Surman og Brian Odgers. Kanskje har de litt rett, men jeg vil heller si at det vi får servert på denne utgivelsen er såpass originalt og kreativt, at det ligger et godt stykke foran McLaughlin både i uttrykk og musikalsk landskap.
Og de starter med tittelsporet «In the Swarm», hvor de legger an et slags dronelandskap i starten, før Cleaver legger en trommerytme, og Copper-Moore følger opp med diddley bow. Så entrer Seabrook scenen med noe av de mest kreative banjospillet vi har hørt siden Eugene Chadbourne gjestet Oslo jazzfestival for en del år siden.
De fortsetter med «Subliminal Gaucheries», som er sfærisk og litt søkende, men hele tiden med en fin og interessant struktur, før vi får «Vibrancy Yourself», hvor Cooper-Moore legger en slags bassrytme som grunn, med Cleaver «lekende» under, før Seabrook legger seg på toppen med tøft gitarspill, og vi er et godt stykke inn i den elektriske improen.
I «Crepuscule of Cleaver» får trommeslageren utfolde seg i starten, før en manipulert gitar (tror jeg det må være) legger seg på toppen, og diddley bowen tar bassrollen, før vi får «Adrenaline Charters», som høres ut som blodstrømmen som går gjennom kroppen, før Cleaver bryter det hele opp med et trommebreak, og diddley bow og banjo lager en ytterst spennende fortsettelse. Her spiller Seabrook banjo som vil få alle banjohatere til å snu 180 grader i oppfattelsen av instrumentet, for dette er kreativ bruk av instrumentet som både er fascinerende og tøft.
I «Seething Scitations» er de litt tilbake i det dronelignende, men her er drone brukt i positiv forstand og ikke til krigsformål, og etter introen legger Cleaver opp til en swingende rytme som får Seabrook til å ta fram de «grommeste» lydene på gitaren, som man må temmelig langt ut på venstresiden i rocken for å kjenne igjen. Dette er en strålende sekvens som er ytterst original og spenstig på sin helt egen måte.
Så følger den lange «Aghastitude», som starter litt som de andre, med svevende gitar, elektronikk og diddley bow, før Seabrook tar grep og serverer gitarspill hvor flere gitarhelter dukker opp i bakhodet. Dette er moderne freejazz på aller beste nivå, og selv om det som fremføres, for mange kan betraktes som avansert, er det bare å konsentrere seg om hva de tre holder på med, og særlig Seabrook, så oppdager man storheten i det. Kanskje kunne Mary Halvorson ha gjort noe lignende i sine mest frie stunder, men dette gitarspillet bør stå som lærebok for moderne gitarister i lang tid framover. Strålende.
Så avslutter de denne fantastisk energiske platen med «Of the Swarm», en riffbasert og kort avslutning på en ytterst spennende, variert og interessant innspilling, fra tre av de mest kreative sjelene i den amerikanske jazzen akkurat nå.
Platen slippes ikke løs på massene før i slutten av mai. Men det er bare å glede seg, plukke fram banjoen, og begynne å øve!
Jan Granlie
Brandon Seabrook (g, bjo), Gerald Cleaver (dr, elec), Cooper-Moore (diddley bow)
