I det danske jazzmiljøet kan man nesten alltid skille mellom hvilke musikk som blir laget i København-området og hva som lages i Århus. I hovedstaden spiller man enten mer tradisjonell jazz som gjerne har røtter i USA, gjerne på grunn av alle amerikanske musikere som bodde i byen på 60- og 70-tallet, eller man dyrker den friere improvisasjonen og musikk man går og hører på mindre klubber som 5e, Klub Primi, Mayhem og i Koncertkirken. I Århus har jeg en mistanke om at man er mye mer orientert mot det rytmiske, og den musikken som var populær på 80- og 90-tallet, hvor gjerne den mer polerte jazzrocken var populær.
I bandet Fauna 5, hører man raskt at dette er et ensemble med base på østkysten av Jylland. Bandet består av trompeteren Scott Westh, saksofonisten og klarinettisten Jonas Andreasen, keyboardisten Mathias Jæger, bassisten Jens Mikkel Madsen og trommeslageren Andreas Skamby, som også har komponert de åtte låtene vi får servert på «Haptics». Musikerne er hentet fra band som I Think You’re Awesome, Bagland, Addis Abababand, Erum med flere.
Og de starter med «Fauna», hvor det rytmiske trommespillet er toneangivende under et litt «glatt» lydbilde hvor Westh og Andreasen gjør fine solier og ensemblespill. Og det meste av musikken har inspirasjoner fra naturen og dyrelivet, som i det behagelige andresporet, «Frogeye», hvor man legger merke til den fine trompetsoloen til Westh. Denne går nesten sømløst over i «Play», som følger godt opp det foregående sporet, og den fine «Animal Locomotion», hvor Jens Mikkel Madsens bass-solo blir det som skiller den ut på en positiv måte, før LPen må vendes, og vi får «Dancing Birds», Haptic Sensation» og «Hiberhnation», før de avrunder med «Instincts».
Og hele veien ligger Skamby bak og driver det hele framover med pågående trommespill. Alle musikerne høres ut som de trives godt i sammenhengen. Men det blir noe veldig glatt over hele produksjonen, hvor lydbildet er påført mye reverb, som, etter min mening, ødelegger litt av det «ekte» i musikken. Jeg får litt for mange gamle tanker om jazzrocken fra 80-tallet, som jeg hatet intenst, til at jeg helt blir fortrolig med innholdet. Men har du et godt og nært forhold til for eksempel plateselskapet CTI, som utga en haug med plater på den tiden, så vil du elske denne platen. For innsatsen musikerne legger for dagen er utmerket. Alle fem er vel bevandret i stoffet, og fremfører låtene på en fin måte. Men så var det all reverben som er lagt på… Og den plager meg altfor mye i gjennomspillingen, til at jeg får et nært og godt forhold til musikken.
Jan Granlie
Scott Waeth (tp), Jonas Andreasen (s, cl), Mathias Jæger (keys), Jens Mikkel Madsen (b), Andreas Skamby (dr)
