De fleste i Norden som hører navnet Riedel vet, at det dreier seg om den tsjekkisk/svenske bassisten og komponisten Georg Riedel, som i mange år har vært selve bassikonet i Sverige. Han samarbeidet tett med Jan Johansson, og etter Johanssons bortgang har han vært den som har fortsatt å føre den svenske folkemusikken og jazzen sammen. Mange kjenner han fra film- og fjernsynsverdenen, med alle seriene og filmene som er laget av Astrid Lindgrens bøker, og det er Georg Riedels komposisjoner saksofonisten Fredrik Lindborg og hans musikalske venner har tatt tak i på denne innspillingen.
Og de har gjort det på en original måte. For hver komposisjon av Riedel blir innledet med et stykke improvisert fram fragmenter av musikken, men ikke nødvendigvis den Riedel-komposisjonen som føler fragmentet, hvor musikerne har fått hver sin komposisjon å skrive rundt.
Og de starter med cellisten Amalie Stalheim, før vi får Riedels «Gullinarium», og innen vi får avslutningene med fiolinisten Henrik Naimark Meyers fragment og Riedels «Canticle», er vi innom hver av musikernes fragmenter, inkludert Riedel selv, og et fint knippe komposisjoner av Riedel, hvor ingen er av det slaget vi kjenner fra fjernsyn eller film.
Og hele veien er det fine og originale komposisjoner vi får servert av et fintspillende band, hvor trioen, bestående av Lindborg på baryton-, tenor- og sopransaksofon, Martin Sjöstedt på bass og Daniel Fredriksson på trommer, får tett og fint selskap av Daniel Migdal og Henrik Naimark Mayers på fiolin, Ylvali Zilliacus på bratsj og Amalie Stalheim på cello. I tillegg bidrar Riedel selv med et fragment.
Og selv om dette er komposisjoner og fragmenter som ikke er hentet direkte ut fra den musikken av Riedel vi kjenner altfor godt til fra før, så fornemmer vi hele tiden den typisk «riedelske» i kompsisjonene, som for eksempel sjettesporet, «Conclusion», hvor Lindborg spiller vakkert sopransaksofon.
Dette er blitt en plate med Riedel-musikk, som er annerledes enn det man tidligere har hørt, selv om man kjenner igjen hvordan låtene er skrevet og det typisk «svenske» og kanskje «småländske» er toneangivende. I tillegg er de åtte fragmentene fine som noe man kanskje kan kalle pusterom mellom de fine Riedel-komposisjonene.
Alle musikerne gjør en strålende jobb, og koblingen mellom jazztrioen og strykerne fungerer svært godt.
Jan Granlie
Fredrik Lindborg (bs, ts, ss), Martin Sjöstedt (b), Daniel Fredriksson (dr), Daniel Migdal (vio), Henrik Naimark (vio), Ylvali Zilliacus (viola), Amalie Stalheim (c)
