«Alone Together» er debutalbumet til den dansk-svenske saksofonisten og vokalisten Johanna Linnea Jakobsson. Og på denne debuten har hun fått med seg gitaristen Robin Petersson, pianisten Gustaf Rosenberg, bassisten Anders Fjeldsted og trommeslageren John Fernold. På platen gjør de i hovedsak komposisjoner gjort av Jakobsson, men de er også innom Schwartz og Dietz tittelspor, «Alone Together», Lennon og McCartneys «She’s Leaving Home», Oliver Nelsons «Stolen Moments» og Duke Ellingtons «The Single Petal of a Rose», som alle fremføres på en helt ok måte.
Tittelen (og tittelsporet) kan godt være en kommentar til de siste årenes isolasjon på grunn av en viss pandemi, men den kan like godt tolkes som en av Jakobssons favorittlåter, som hun gjerne ville ha med på albumet.
Etter åpningen får vi hennes egen «Itinerant», som er en roligere sak, hvor vi spesielt legger merke til den avslapopende og «coole» gitarspillet til Petersson, over Rosenbergs pianospill. Og i «Anything», også en av hennes egne komposisjoner, som også går relativt rolig for seg, føler jeg at hun beveger seg inn i det store «vepsebolet» hvor det finnes en lang rekke vokalister som kobler jazz med singer/songwriter-sjangeren. I «Opaque», som er en veldig typisk «svensk» låt, og som gjerne kunne vært gjort av Arne Domnerus. Ikke på grunn av energien, men på grunn av den «coole» attityden, samtidig som også Johnny Hodges sitt samarbeid med Duke Ellington på den utmerkede innspillingen «Back to Back» dukker opp i bakhodet. Her gjør hun en behagelig og fin solo over fint komp fra de andre musikerne, og særlig legger vi merke til Fjeldsteds fine bass-spill.
Så går hun løs på Lennon/McCartneys «She’s Leaving Home», som gjøres i en fin «jazz»-versjon, og hvor vokalen passer godt i denne gamle The Beatles-slägeren, før vi er over på Oliver Nelsons «Stolen Moments», som nærmest er ihjelspilt av de fleste jazzmusikere på kloden, og hvor Jakobsson og hennes musikalske venner legger seg tett på originalen, og vi får nok en fin gitarsolo fra Petersson,før vi får Duke Ellingtons ikke fullt så kjente «The Single Petal of a Rose», som «The Duke» spilte inn første gang i 1959, og som Abdullah Ibrahim (Dollar Brand) også har gjort på plate. Her får vi balladen fint tolket, med Jakobssons altsaksofon i front, selv om kanskje synes det blir litt stillestående innimellom, før de avrunder med Jakobssons egen «Blue», hvor Jakobsson synger fint og avslappet over et lett komp med litt latin-inspirasjon i gitarspillet. Dette er også en vokallåt som flere av de store stjernene på vokalhimmelen, som kombinerer jazz og pop, kunne gjort.
Jakobsson og hennes musikalske venner har laget fin neddempet og fin «sommerplate» som passer perfekt for den nordiske sommeren, og de få dagene hvor solen aldri ser ut til å ville gå ned.
Jan Granlie
Johanna Linnea Jakobsson (s, v), Robin Petersson (g), Gustaf Rosenberg (p), Anders Fjeldsted (b), John Fernold (dr)
