Kit Downes er en av de mest ettertraktede pianistene fra de britiske øyer om dagen – særlig i Skandinavia, og særlig etter hans medvirkning i Thomas Strønens Time Is a Blind Guide, som kom med sin første plate på ECM i 2015, og som er klare med en ny utgivelse i begynnelsen av 2023. På sin nye innspilling, Vermillion» har han slått seg sammen med mangeårige samarbeidspartnere Petter Eldh på bass og James Maddren på trommer for å gi oss «mild lyrikk og dristige kreative utbrudd i like store mål», som plateselskapet selv sier om utgivelsen. Downes forrige ECM-utgivelse, «Dreamlife of Debris» ble betegnet som et «verk av overjordisk skjønnhet» av BBC Music Magazine, og er en fin innledning til det som nå er blitt «Vermillion».
Vi får 11 komposisjoner, og de starter med Downes’ «Minus Monks». Og helt fra start får vi en ytterst smakfull pianotrio hvor Downes pianospill er åpent og lyst, med Eldh sittende helt oppe på ryggen med strålende bass-spill, og med Maddren lekende lett i «tredjeposisjon».
De fleste komposisjonene er gjort av Downes, og stilmessig ligger det et godt stykke innenfor det nordiske, men vi får også noen perler av noen låter av Eldh, før de avrunder med Jimi Hendrix’ «Castles Made of Sand».
Dette er rett og slett en nydelig pianotrioplate, hvor man kan fornemme en viss påvirkning fra Bill Evans, uten at vi får de typiske, litt tunge akkordrekkene vi er vant til å høre fra Evans. For Downes er mye roligere på «labben» enn salige Evans, men det er noe i stemningen som kan minne litt om Evans, særlig fra hans «svenske» periode med Monica Zetterlund.
Men Downes går mye lenger inn i det som kan regnes innunder det folkemusikalske – hør bare på andresporet, «Sister, Sister», som er en perle. Og når han legger seg nærmere det frie, får vi assosiasjoner til flere nordiske pianister, men hele veien med Downes personlighet i spillet, som er fremragende.
Eldh tor jeg må være en av de tryggeste bassistene en pianist kan samarbeide med i dagens jazz. Han er usedvanlig lydhør, og følger kapellmesteren hele veien med strålende spill. Og det samme kan man si om trommespillet til Maddren, tett på de andre, men samtidig med en lydhørhet og avstand som ikke gjør innspillingen for tett.
Dette er blitt en strålende pianotrioplate, som venner av Bill Evans vil elske. Dette er noe av det nærmeste man kommer den komplette pianotrioen, med tre musikere som har full enighet om hva de skal gjøre i Auditorio Stello Molo RSI i Lugano.
Jan Granlie
Kit Downes (p), Petter Eldh (b), James Maddren (dr)
