«Min puls falder hver gang, jeg tager min kontrabas frem. Det er som at komme hjem. Der er ånd, stemning og sjæl i det træ», sier den 39 år gamle bassisten Søren Østergaard Pedersen, når han skal beskrive instrumentet sitt. Hans plate «With an Open Mind» er en svært personlig utgivelse basert på kjærligheten til bassen, ungene og hjemmet, men hvor også harde forhold i musikerens eget liv har dannet grobunn for noen av albumets spor og stemninger.
Søren Østergaard Pedersen har håndplukket et «hold» med musikere til sin instrumentale debututgivelse, både med velspillende jazzmusikere og en strykekvartett, som er med på å gjøre platen personlig.
Og det starter med bass i komposisjonene «Aurora (Dansk sommer)», i noe som kunne vært med på en av Niels-Henning Ørsted Pedersens (NHØP) soloinnspillinger, eller der hvor han samarbeider med for eksempel gitaristen Joe Pass. Dette er en fin og litt melankolsk sak, hvor Simon Krebs’ gitar og bassen ligger fint under Asbjørn Kambans flygelhorn, som virkelig gir oss følelsen av en dansk sommermorgen – et godt stykke utenfor København. Det er varm sol og kaffen kan nytes utenfor sommerhuset. Østergaard Pedersens bass-spill er nydelig, og er den som leder de andre musikerne gjennom morgenen, som gjerne kan vare langt på dag.
Deretter får vi «Dreamer», som tar oss med lenger ut på dagen og inn i liten by eller mer tettbygd strøk, uten at støyen blir nevneverdig plagsom. Dette er en form for dansk «folkemusikk» i arven etter Benny Andersen, som gjør seg godt i en jazzfremførelse. Med fint trompetspill i front og de andre musikerne i et lystig komp, før Andreas Bøttiger kommer inn med en fin solo på altsaksofon. En enkel og fin låt som man blir sittende og smile til.
Og slik fortsetter denne ytterst hyggelige innspillingen med tittelsporet «With an Open Mind», «Time to Change», «The West Coast», «The New O», «Mon», «Yellow Bird», «Inside» og «Final», før vi får en annen versjon av «Aurora (Dansk morgen» med strykerne.
Og gjennom hele platen er det den danske naturen utenfor de store byene, som preger musikken. Den er naturskjønn, og kunne godt vært brukt i en reklamefilm for å få nordmenn til å reise til for eksempel Vestkysten. Men så kommer også den gode bassisten fra en familie som flyttet fra storbyen til Wedellsborg-halvøya ved Lillebælt nord for Assens, en prosess som skulle vare i to år. før deres første barn ble født. De ville ha gress under føttene og mer natur og ro. Familien hadde det bra her i «Ingenmannsland» i syv år og det var der verden deres foregikk. Men senere valgte familien å bosette seg i Jelling, nord for Vejle bl.a. å være nærmere familie og jobb. Så Østergaard Pedersen er ingen bygutt, så at den musikken han lager får nettopp dette uttrykket er fullt forståelig.
Østergaard Pedersen er en dyktig bassist, det samme kan sies om gitarspillet til Krebs, mens jeg synes altsaksofonspillet og, til dels flygelhornspillet blir litt for lite pågående, og trommeslageren er stort sett med for å holde det hele sammen rytmisk.
Men det er blitt en vakker plate som passer like godt til «morgenmaden» utenfor sommerhuset som til solnedgangen over Vesterhavet med en «kold en fra kassen» eller et glass kald, tørr hvitvin. Og referansene til NHØP er tydelige hos SØP, så danskene bør bli oppmerksomme på denne bassisten, for han kan komme til å gjøre seg sterkt gjeldende som arvtager til Ørsted Pedersen, sammen med Thomas Fonnesbæk, noe sistesporet med «Aurora (Dansk morgen)» med strykere, er et godt bevis på.
Jan Granlie
Søren Østergaard Pedersen (b), Simon Krebs (g), Sune Rahbek (dr), Asbjørn Kamban (flh), Andreas Bøttiger (s), Mina Fagerlund Sanches (vio), Liv Vester Larsen (vio), Annemarie Nørhede Jakobsen (viola), Mathilde Helding (c)
