Den amerikanske pianisten Vijay Iyer ble født i Albany og vokste opp i Fairport, New York (en forstad til Rochester, New York). Han er sønn av indiske tamilske innvandrere til USA. Da han var 15 år startet han med «vestlig» klassisk fiolinspill, men allerede som treåring begynte han å spille fiolin, men da på den indiske måten. Han begynte å spille piano på gehør i barndommen, og er for det meste selvlært på instrumentet. Etter å ha fullført en lavere grad i matematikk og fysikk ved Yale University, studerte han ved University of California, Berkeley, først for å få en doktorgrad i fysikk. Han fortsatte å følge sine musikalske interesser, og spilte i band ledet av trommeslagere E. W. Wainwright og Donald Bailey. I 1994 begynte han å jobbe med Steve Coleman og George E. Lewis. Og i 1995, samtidig med aktiv komponering, plateinnspilling og turnering, forlot han fysikkstudiene i Berkeley og samlet i stedet en tverrfaglig doktorgrad, innenfor teknologi og kunst, med fokus på musikk. Og i 1998 fullførte han sin avhandling, «Microstructures of Feel, Macrostructures of Sound: Embodied Cognition in West African and African-American Musics».
Etter det var det musikken som overtok mer og mer av livet hans, og siden 1995, da han utga platen «Memorophilia» (Asian Improv) og fram til i dag, har han gjort godt over 20 album i eget navn, pluss at han har vært å høre på plater med blant andre Rez Abbasi, Burnt Sugar, Steve Coleman, Rudresh Mahanthappa, Roscoe Mitchell, Wadada Leo Smith, Dave Douglas, Amiri Baraka, Steve Lehman med flere.
I sitt splitter nye trioprosjekt, har han søkt på øverste hylle innenfor den amerikanske jazzen, og fått med seg bassisten Linda May Han Oh og trommeslageren Tyshawn Sorey.
Vi får 10 låter, hvor mesteparten er gjort av Iyer, men han har også fått plass til Cole Porters «Night And Day» pluss Geri Allens «Drummer’s Song». Innspillingen er gjort i Oktaven Audio Studio i Mount Vernon, New York i desember 2019, og for den som har hørt noen av hans senere plater på ECM, som trioplaten «Break Stuff» fra 2015 (anmeldt HER), duoplaten «a cosmic rhythm with each stroke» med trompeteren Wadada Leo Smith, fra 2016 (anmeldt HER) eller hans sekstett-innspilling «Far From Over» fra 2017 (anmeldt HER), vil nok kjenne igjen hans elegante pianospill på denne nye innspillingen.
Men det er ikke bare Iyers utmerkede pianospill man legger merke til. Hans medmusikanter er en stor grunn til at dette er blitt et strålende album. Og ikke minst synes jeg bass-spillet til Han Oh er perfekt i denne sammenhengen. Og Tyshawn Sorey vet vi jo at alltid leverer strålende spill. Han må være utstyrt med et par av verdens største og mest lydhøre ører, og er en hovedårsak til at dette blir mye mer enn en «vanlig» pianoplate på ECM (som det jo begynner å bli noen av).
Iyers komposisjoner er i hovedsak gode, og deres versjon av Porters «Night And Day» hever seg godt over flere versjoner man har hørt med blant andre Keith Jarrett, både med og uten sin «Standard» Trio. Men innimellom synes jeg kanskje komposisjonene «faller litt», og ett par låter hviler egentlig mest på det utmerkede kompet, som for eksempel «Touba», som Iyer har skrevet sammen med Mike Ladd. Og stort sett pisker Sorey låtene framover på sin energiske og litt hengende måte, samtidig som han er ytterst pågående, og Han Oh er solid på plass hele veien, både i ensemblespillet, og i noen strålende solier.
«Uneasy» er blitt en fin trioplate, og kanskje den beste fra Iyer, med utmerket lyd, fra tre strålende musikere som endelig har funnet sammen i studio.
Jan Granlie
Vijay Iyer (p), Linda May Han Oh (b), Tyshawn Sorey (dr)
