Den sveitsiske jazzanmelderen Manfred Papst, skriver at «Sarah Buechi lager fremtidens musikk», i et portrett av vokalisten. Hun har studert et bredt spekter av musikk i Amerika, Irland, Ghana og India for å videreutvikle låtskriving, world og jazz på en høyst personlig måte, hvor balansen mellom komposisjon og improvisasjon står sentralt. Med Moon Trail presenterer hun sin nye trio med gitaristen Franz Hellmüller og bassisten Rafael Jerjen.
Buechi har utgitt flere plater på Intakt Records tidligere, hvor vi har anmeldt Shadow Garden fra 2015 (anmeldt HER), Contradiction of Happiness fra 2018 (anmeldt HER) og The Paintress fra 2021 (anmeldt HER). Innspillingen er gjort i Zoo Studio i Bern den 9. august 2021, og jeg føler den viser en litt ny side av Buechi.
Ikke på den måten at hennes vokale kunst er endret så mye, men innpakkingen er litt annerledes, ved at hun samarbeider med de to dyktige musikerne Hellmüller og Jerjen. Og det begynner fint, og nesten litt tradisjonelt i «Here Goes Nothing», hvor jeg synes vokalen skiller seg såpass mye ut fra de andre musikerne, at jeg føler meg litt tvilende på om jeg liker det eller ikke. Men dette endrer seg allerede i andresporet, standarden «I Thought About You», som får en helt ny innpakking og fremførelse. Her tar de Van Hausen og Mercers gamle komposisjon inn i et moderne landskap, og hvor de tre musikerne fungerer mye bedre sammen. Buechi får utfordre oss med vokalen og, spesielt, gitarspillet er annerledes og adskillig råere og mer moderne.
Buechis egen «Mama Tree» er en fin låt hvor de er mer tilbake i det tradisjonelle, men her fungerer det vokale mye bedre sammen med gitar og bass enn i åpningen, selv om jeg synes vokalen virker litt presset innimellom.
Bernstein, Comden og Greens släger «Some Other Time» fungerer godt, for her føles det ikke som Buechi presser stemmen altfor mye opp i de høyere registrene, men synger naturlig og fint. Et fint gitar- og bass-spill som gjør dette til en behagelig opplevelse, nesten helt «etter boka». Før vi får Hellmüllers «Ukunda» hvor de beveger seg sørover og tenderer det portugisiske vi tidligere har hørt fra Maria Joäo tidligere, mens Bovet og den tradisjonelle «Le vieux chalet», med en fin bassintro, før Boechi kommer inn med en vokal som også godt kunne vært gjort av Joäo, en fin ballade.
Så får vi Boechis egen «Snowtrail», som er en fin «vise» som handler om en løype i snøen, noe både sveitserne og vi nordmenn kjenner godt til (i alle fall de som nå lengter etter snøen og å kunne komme seg ut i skogen og opp i fjellet). Dette er en fin blues, hvor Buechis vokal passer godt sammen med bass og gitar. Deretter får vi Mercer og Mancinis «Moon River», også den i en relativt tradisjonell versjon, men med fin og original vokal før de kommer inn med den kjente melodien, men også her får vi en fin, og litt «slentrende» vokal.
Så avslutter de med den tradisjonelle «Schönster abendstern». Dette er en låt som minner sterkt om «Byssan lull», og som er en fin godnattsang for oss som sitter oppe sent på kvelden og lytter til denne musikken.
Sarah Buechi, Franz Hellmüller og Rafael Jerjen har laget en variert plate med Moon Trail. Her møtes den mer moderne vokalisten en mer tradisjonell gitarist og bassist, og når de virkelig møtes, der hvor alt passer godt sammen, fungerer det godst, mens det i andre «sekvenser» blir litt for stor avstand mellom vokal og komp etter min smak.
Jan Granlie
Sarah Buechi (v), Franz Hellmüller (g), Rafael Jerjen (b)
