Den svenske pianisten Daniel Karlsson Trio, har med sin nye plate, utgitt plate nummer seks med sin trio, inkludert samlealbumet «So Far». Her på salt peanuts* har vi anmeldt tre av de tidligere albumene . «At the Feel Free Falafel» fra 2016 (anmeldelsen kan du lese HER), «Ding Dong» fra 2017 (anmeldelsen kan du lese HER) og «5» fra 2018 (anmeldelsen kan du lese HER).
I trioen har han med bassisten og cellisten Christian Spering og trommeslageren og perkusjonisten Fredrik Rundqvist, og selv om all musikken er skrevet av Karlsson, der han har sittet på sin øde øy i Stockholm skjærgård mellom båttaxiturene, er de to svært delaktige i at musikken og platen er blitt så god som den er blitt.
Musikken ligger godt forankret i det nordiske lydbildet man har av en pianotrio. Det er ikke fryktelig langt fra denne trioen til for eksempel Esbjörn Svensson Trio i uttrykket, men allikevel er det noe særpreget med Karlssons musikk som skiller den ut fra «forbildene».
Når man hører musikken er det som om man sitter på fordekket på en seilbåt. Det er mild bris og kveld, og solen er i ferd med å senke seg i havet ett eller annet sted i horisonten. Fra land høres latter, små samtaler og skåling, og det hele er svensk skjærgårdsidyll på sitt beste. Og det er som om sommeren aldri vil ta slutt. Det er som om man ønsker at seilturen vil vare evig, at man aldri skal legge til kai, og man er varm i kropp og sjel, og langt unna førjulsvinden og det grå været i København på denne tiden av året.
Jeg får en slags følelse av musikk vi har hørt med den norske poeten og artisten Odd Børretzen når jeg hører denne musikken. Særlig i tittelsporet, hvor man bare venter på at den gamle mannens stemme skal komme inn og fortelle om fortreffelighetene ved å seile – sakte – og lenge.
Daniel Karlsson er, når han spiller med sin trio, en lyriker av rang. Litt annerledes er det når han spiller med for eksempel Oddjobb, hvor musikken krever litt andre egenskaper enn her. Han spiller fint teknisk, og med ørsmå innslag av andre keyboards tilfører han fine ting som gjør musikken variert. Spering er en utmerket bassist, med en nydelig tone i «hornet», mens Rundqvist er den som pusher det rytmiske og tillegger musikken akkurat det som skal til for å fange meg som lytter.
«Fuse Number Eleven» er blitt nok en fin plate fra Daniel Karlsson Trio. De spiller fine komposisjoner og alle tre fungerer utmerket som trio. Og vi har valgt å publisere denne dagen før julaften, slik at du kan rekke å løpe til din platepusher i morgen formiddag, og putte den i spilleren rett etter at du har sett de obligatoriske juleprogrammene på fjernsynet på formiddagen på selve dagen, og som selskap når du skal dytte i deg julegløgg, nøtter, marsipan og andre godbiter mens du venter på at julemiddagen skal gjøre seg klar. God jul!
Jan Granlie
Daniel Karlsson (p, keys, perc), Christian Spering (b, c), Fredrik Rundqvist (dr, perc)
