Den italienske trommeslageren og perkusjonisten Massimo Barbiero ble født i Ivrea i 1963, og studerte trommer og perkusjon med Fiorenzo Sordini og Giorgio Gandino, begge perkusjonister ved RAI i Torino. Han har deltatt på workshops med trommeslagere som Jack DeJohnette, Steve Gadd, Peter Erskine, Roy Haynes, Andrea Centazzo, Daniel Humair, Pierre Favre, Jon Christensen, Bob Moses og Marilyn Mazur, og han utvidet sine trommestudier, med også å studere vibrafon og marimba. I 1984 grunnla han bandkonseptet Enten Eller, et moderne jazzprosjekt rettet mot klangfarge og rytmisk forskning. Med Enten Eller spilte han inn 16 CD-er og en DVD (med bildene av filmen «il seventh seal» av Ingmar Bergman med en kombinasjon av dans og fotografi), og han har spilt på festivaler i Italia og i utlandet. ENTEN ELLER har flere ganger blitt kåret til det beste italienske jazzbandet av magasinet Musica Jazz. Barbiero selv har blitt kåret av Musica Jazz og av JazzIt Award, blant de beste italienske trommeslagerne. Tidligere har vi her på salt peanuts* anmeldt platene «Minótauros» med Enten Eller fra 2018 (anmeldt HER), hans samarbeid med gitaristen Maurizio Brunod og bassisten Danilo Gallo på platen «Extrema Ratio» fra 2017 (anmeldt HER), samarbeidet med fiolinisten Eloisa Manera og pianisten Emanuele Sartoris på platen «Woland – omeggio a ‘il Maestro e Margherita’» fra 2020 (anmeldt HER), og «Verrà la marte e aurà i tuoi occhi» som kom i fjor (anmeldt HER).
På sin nye utgivelse møter vi han mutters alene, hvor han trakterer trommer, marimba, vibrafon, bodhrán, gonger, ableton, wavedraums og perkusjon. Og vi får 10 solostykker pluss åpningssporet «Il Respiro» også som alternativt take til slutt på platen. Platen er innspilt den 13. desember 2021, i en periode hvor det var vanskelig også for italienske musikere å møtes.
Og det er en ettertenksom plate vi her får høre. Det starter nesten helt stille, men etter hvert vokser musikken, og vi får være med på en kreativ behandling av trommer og annen perkusjon, som fascinerer.
Selvsagt blir en slik «trommeplate» mest for spesielt interesserte, men jeg synes Barbiero får såpass mye ut av de forskjellige instrumentene til at det blir mye mer enn en ren trommeplate. Særlig fordi han bruker marimba, vibrafon og bodhrán kreativt når han skaper musikken. Og det er ingen plate hvor han, på død og liv, skal bevise hvor raskt han kan slå eller hvor mange trommer han kan nå over på kortest mulig tid. Her får vi stedet en slags meditasjonsmusikk hvor han spiller «over» seg selv og legger på flere lag av perkusjon og trommer, som gjør innspillingen deilig å lytte til, selv for en som ikke akkurat elsker lange trommesolier.
Jan Granlie
Massimo Barbiero (dr, marimba, vib, bodhrán, gongs, ableton, wave dr, perc)
