Saksofonisten Eirik Hegdal er som en av Tordenskiolds soldater. Som disse vandret i Marstrands gater som om de var soldater fra flere bataljoner, setter Hegdal musikalske farger og spenn til en lang rekke sammenhenger, en lang rekke reinkarnasjoner av Trondheim jazzorkester inkludert. Men blant de sammenhenger der han opptrer, står Team Hegdal sentralt for mange av oss. Og nå er dette favorittbandet endelig ute med album nummer fem.
Team Hegdal har nå eksistert i om lag tolv år — og gledet oss med sin musikk like lenge. I 2010 slapp kvartetten ledet av Eirik Hegdal, sitt første album «Vol 1», spilt inn i september 2009. «Vol 2» kom drøyt ett år seinere, før «Vol 3» og «Vol 4» ble utgitt i henholdsvis 2015 og 2017. Med tredjealbumet hadde Ole Morten Vågan overtatt basspillet etter Rune Nergaard, mens Oscar Grönberg gjestet som et femtemedlem på både treeren og fireren. «Vol 3» og «Vol 4» er tidligere anmeldt på salt peanuts*. Og endelig er «Vol 5» med Hegdal, Ole Morten Vågan, Andre Roligheten og Gard Nilssen her. For dette albumet kan jo ikke hete noe annet! Hva ville Soft Machine vært uten «Fifth», hva ville Chicago vært uten «V»? Hva vil Team Hegdal være uten «Vol 5»?
Vi fikk en smakebit på det som kom, da det som nå er tilbake i det opprinnelige formatet fra «Vol 1», to treblås, bass og trommer, spilte musikken fra det nye albumet i en intimkonsert på Victoria – Nasjonal jazzscene for ti måneder siden. Konsertomtalen kan du lese her. Forventningene var høye etter dette, men det er bare å rope det ut: Alle forventninger er oppfylt, og vel så det.
Hånd i hanske og hode i hatt: alt er på plass i Eirik Hegdals musikk. Når så musikkutøvelsen er mesterlig, så er det bare å bukke og neie og ta imot. Allerede fra første låta – «Now What?» – sitter det som et skudd, som fot i hose. Vi har sagt det før, men jeg gjentar det mer enn gjerne: Eirik Hegdal skriver j…lig flotte låter! De fire musikerne kjenner hverandre ut og inn, og er det en ting de har felles, så er det at de trives i Hegdals musikalske verden. Åpne landskap, høye fjell og dype daler. Og et intenst samspill som bare drar deg inn i Hegdals verden.
Nå skulle jeg selvsagt gitt en vurdering; låt for låt, medmusiker for medmusiker. Men her er det kollektivet som gjelder, mesterlig besatt på alle plasser. Buketten av låter som holder deg ytterst på stolkanten for å få med deg så enda flere av de mange detaljene i musikken. En bukett verdig en sommereng i fullt flor i slutten av juni. Fire musikere som kompletterer hverandre og musikken. Strålende presentert fra hver i sær og fra alle som én. Det er totalen, kollektivet, fellesskapet, som gjelder, som fullender denne plata.
Det virker så lett når disse gode musikerne drar igang med Hegdals utkropne, varierte, fascinerende komposisjoner. Det er en glede, lekenhet og lystighet i framføringen og serveringen som er smittende, det syder av pur glede. I forbindelse med treeren sto det at Team Hegdal er Eiriks kompositoriske leikestue. Men i denne leikestua er det mange rom. Dette albumet, «Vol 3», fikk også Spellemannsprisen i 2015, vel fortjent. Om ikke denne plata blir blant de nominerte i årets jazzkategori, så må det være fordi det er så sinnsyk høy standard på alle de nominerte platene at det overgår denne. Jeg tror det ikke, men jeg kan jo selvfølgelig ikke utelukke at det skjer.
I den nevnte omtalen av en konsert med Team Hegdal siterte jeg Edward Klorman, forfatter av boka «Mozart’s Music of Friends». Jeg vil plukke fram dette sitatet fra 1810 igjen: De som «… ever drank together became friends … [but] a person cannot hate anyone with whom he has ever made music in earnest». Det frotsetter videre med at de som «… throughout a winter have united on their own initiative to play [kammermusic] will remain good friends for life»! At medlemmene i Team Hegdal er svært gode musikalske venner, tyter ut av høyttalerne fra denne plata.
Er det noe rart vi blir i godt humør? Nå kan vi endelig la musikken spille også for våre ytre ører, «Vol 5» er her!
Johan Hauknes
Eirik Hegdal (as, bs, sopranino-s, ts, bass-s, cl, bcl), André Roligheten (ts, bcl), Ole Morten Vågan (b), Gard Nilssen (dr)
